Forfatter: [email protected]

Opp i høyden før ut i havet.

En god frokost før 50 min i taxi til flyplassen. Vi var oppfordret til å være der 3 timer før. Det er mye, men vi hadde ikke noe annet å gjøre og køene på denne flyplassen var ikke av de minste. Eneste underholdning ble en «bom» stopp grunnet en mulig bombe. Mye fekting og politi som var polstret og gjorde klar en snor til å trekke ut en tralle med bagasje. Dette bare 10 meter fra oss. Heldigvis ble det ikke mere spennende enn som så.

Nå var vi tilbake til standard, da mener jeg i flystørrelse. Litt overraskende hvor små fly kan virke, selv om det er dette vi egentlig er vant med. Det var ikke av nyeste typen dette heller.

Jeg var litt spent og nå kom svaret, ville jeg reagere på luften i 2800 meters høyde (Quito). Har slitt litt med dette før. Og ja, jegmerket det. Litt som om man vil rense lungene etter å fått inn røyk/annen gass og lettere andpusten. Vi ble hentet på flyplassen av en hyggelig gammel mann i taxi, sikkert den eldste (taxien) i byen, som forøvrig hadde en kraftig forbedring både på bilpark og bebyggelse i forhold til Lima. Byen og områdene rundt virket mere europeisk enn det vi har sett på lenge.

Opplegget for Galapagos inkluderte opphold på «Hilton». Vi ble ikke veldig imponert når ingen av nøklene virket og etter å ha fått nye virket fortsatt ikke min. Kjekt når du ikke en gang kan ta heisen uten. PS vi skrev tidligere at de forlangte nøkkel i heisen i Kina, men det gjør de overalt – det er bare vi som er blitt «gamle».

På hotellet var det beskjed om infomøte om bare en time. Vi hadde mye å gjøre før den tid. Info fra hotellet sa at man burde ikke ha pass eller kontanter på seg ute på byen. Like så ble vi anbefalt å gå i minibank/ATM inne på et apotek, ikke ute på gaten. Apoteket hadde egen vakt ved inngangen. En god start for å føle seg trygg i en by. På veien inn til byen så vi at det var mye tiggere, og de så virkelig fattige ut. Gjerne hele familier i et veikryss. 

Etter en raskt tur rundt hotellet og noe i gapet, var det retur til infomøte. Det viste seg at vi blir 7 engelsktalende og 13 kinesere. For å si det slik: vi tok ikke «bølgen». De andre engelsktalende var 3 fra Australia og 2 fra England/Skottland – veldig hyggelige, litt eldre enn oss ungdommer.

Guiden vår leste all info på engelsk hvorpå en kineser oversatte til resten. Noen kinesere kan litt engelsk, muligens, vi får se.

Humoren kom når snorkling ble diskutert. En kineser lurer på hvor dypt det er – for han kan snorkle, men ikke svømme. 

Opplegget starter neste dag kl 0400, med andre ord: opp kl 0330.

Det lille ekstra:

Alt her går i US $

Hilton opplyste at tilgjengelig databruk på wifi er 3 Mb pr to dager.

Rundt i byen kjørte pyntede gaaaamle lastebiler med «planet» fult av festløver, også for barnebesøk med dans.

Utsikten er finere i Ecuador – korrekturleser mener jeg bør ta med at den går på to ben.

And off we go to G.

Fra natt til dag i dobbelt forstand.

Opp kl 0330 for å ta et tidlig fly til Galapagos, Zzzz zzzz

Fra mørket til lyset og fra 2800 meter til havnivå.

Bussturen til flyplassen inkluderte den lengste bakke jeg noensinne har kjørt ned inne i en by – den tok aldri slutt, i vert fall ikke før vi nådde bunnen. Vi ble nå loset gjennom det meste av turledere.

På flyet sprayet de bagasje og oss, slik virket det i hvert fall, selv om ikke det nødvendigvis var meningen.

Noen timer senere stod vi på det som skal være ukens aktivitet og etter mindre enn ti minutter var første sjøløve og pelikan observert. Vi ble tildelt en lugar nede helt fremme i båten. Kanskje litt klaustrofobisk for mange, men når vi fikk se bad og dusj samt at vi var borte fra de fleste kineserne – fungerte dette. Alt tar tid med disse kineserne, forferdelig mye tid (noe vi skal få erfare grundig).  Vår guide forteller, kinesik guide oversetter osv… samtidig sitter de på telefonen og holder på med alt annet enn å delta i denne verden.

Etter at båten hadde letter anker for igjen å senke det på en ny nøy (plass),  fikk vi tildelt våtdrakter og snorkleutstyr. Videre i bloggen må jeg korte ned alt kineserne gjorde vedr. ditt og datt. Jeg skriver bare en K, så forstår dere at noe tok forferdelig lang og unødvendig tid. Heldigvis ble vi splittet i to grupper: Kineser eller Ikke!

Ut å gå, opp og stå – må vel rette til snorkle. Vi kom i land på en meget spesiell øy som bestod av 90% sand og var kanskje 300 meter lang. En sydhavsø uten palmer, men veldig mange sjøløver – og et komplett hvalskjelett. Fint å vandre rundt og hilse på sjøløvene. På hele Galapagos er det en «regel» om å holde 2 meter avstand til alle dyr/fugler med mindre de oppsøker deg. To meter er no ganske tett det også, og ofte kan en ikke unngå å komme nærmere. 

Ny øvelse; snorkling:

Deilig temperatur i vannet, liten sikt og en hissig han-sjøløve som var innpåtrengende. Her ble en ny 10 metersregel innført. Undrenes tid er ikke forbi. Mormor svømte med snorkel og maske uten bunnkontakt i opptil …. sekunder/kanskje flere minutter – veldig bra, dette kan bli noe. Hun glemte tid og sted og forvillet seg i retning hissig sjøløve, slik at jeg måtte bruke utestemme. Ombord ble det servert velkomstdrink, de fleste kineserne skulle ha alkoholfri.

En super start på Galapagos ble avsluttet med solnedgang fra båten og beskjed om at første aktivitet neste dag starter 0600. Da er det bare å Zzzz zzz uansett hva klokken viser.

Smilet går helt rundt under innsovning selv om vi allerede var ute i rom sjø i den grad som er best egnet for ekte sjøfolk.

Å våkne med 30 hai!

OK, vi var oppe da uret viste 05.30, men da er du ikke våken -derimot når du står ovenfor 30 hai, da er du våken. Etter en kort båttur og noen skritt på land, gikk vi langs en kanal hvor vi så ca 30 hai sove – ikke til å tro. Iguaner i mengder, ved siden og oppå hverandre. Sjøløver skal det vise seg at er det dyret vi kommer til å se mest av, men overraskende fikk vi også hilse på noen pingviner her. Hvilken start på en Galapagos-dag. Tidevannet er 2 meter, men kan komme opp i 3,5 meter. Dette var morgenøvelsen og det før frokost

Nå var det lengre vandring på vulkan. Bussen, eller skal vi si det som det var: åpen lastebil med verdens hardeste seter og veldig trangt, tok oss oppover. Først i en lavaørken, så kom noen kaktus og etter ca 45 min var det hele blitt en regnskog i tett tåke – til og med appelsintrær. Jeg var riktig frostig og så frem til det jeg hadde oppfattet som en litt tyngre «fjelltur» for å gjennvinne varmen. Det ble det ikke, men etter noen kilometer kom solen frem – deilig. På veien opp gikk jeg sammen med en australier og det var mye å snakke om, innen de fleste områder. Egentlig utrolig hvor likt det meste er når vi skifter temaer. Han pensjonerte seg da han var 58 (67år nå) for å hjelpe en syk far. Jobben i helsevesenet ga en god pensjon. Et interessant tema var asaiter, spesielt kinesere i Australia. De har penger og betaler for studieplasser, noe som universitetene har blitt avhengige av og noen steder er det over 80% fremmedstudenter. Det må være veldig gale.

Samtidig som solen kom var vi ved krateret. Et av verdens største, 10 km bredt og pga terrenget – tar det en uke å gå rundt. Et imponerende syn med tåken som seg inn fra ene siden og solen som hadde kontroll over resten. Slik er det vanlig å finne krateret, noe som også betød at vi måtte tilbake i tåken.  Dette er en aktiv vulkan og man vet ikke hvor eller når utbruddene kommer. Siste utbrudd senest for to år siden. Så var det disse (k), de kom dinglende langt etter og sinker alt. Tror mange er sendt på ferie av firma eller rike foreldre. De har det beste av utstyr, kamera etc. iPhone er standard og likeså en upraktisk påkledning (ikke alle).

Når vi fra vesten må nøye oss med 4 overnattinger grunnet pris, skal de ha 7. I en prat med guiden fortalte han at det er narkotikasmuglere som kommer fra Sør-Amerika og tar stopp ute i havet, i påvente av ulovlige forsyninger fra Galapagos. Mye av problemene på Galapagos skyldes nå japanske fiskere som fisker på vegne av Peru, og det tett opp til den nautiske grensen på 40nm, ikke mye det. De fisker på alt og tar maten fra dyrelivet på Galapagos.

Det ble en ny retur i evolusjonen på nedturen. Denne gangen fra regnskog til lavaørken og det med så mange variabler. Har du sett en kaktusskog? Eller en skog med skjegg, merkelige trær med «lav» som henger fra alle grener.

Lunch – 3 retter.

Tur til flamingoene og landskilpaddene.  Fint å se på, men ikke mitt høydepunkt. Et stopp i landsbyen, som også er eneste sted å besøke på turen her ute – ga oss en bedre innsikt i øylivet. Støvete, fra sanden som blåser opp fra stranden. I havnen er det sjøløvene som ligger på benkene. Et besøk i kirken, viste oss en kirke vi ikke har sett maken til og det med mange malerier med Darwin´s dyr og tanker.

En cocktail kalt Orgasme (rum, jordbær og sjokolade) smakte utmerket, men den neste var en riktig killer – en stod igjen på bordet. Klar for middag – 3 retter, men alltid noe godt ved ombordstigning. Standard noe  å drikke kombinert med, empanadas, pizza, dipp, kylling osv.. Fantastisk  mat og veldig mye – hele dagen.

Litt info:

Galapagos har vært bosatt siden 1835, noe som forklarer at det aldri har vært noe urfolk og at spansk er det fungerende språket.

Iguanene kan dykke til 35 meter og være under vann i opptil en time. Dette er veldig sjeldent siden de ikke klarer å holde på temperaturen og mister den fort.

Været på Galapagos er veldig variabelt gjennom året. Det kan være 4 måneder med regn (ikke helt normalt), men september er bra værmessig og det er færre båter/turister siden mange båter er til service.

Det er kun tillatt med 120 båter som igjen kan besøke 80 steder. På hvert sted kan kun 100 mennesker stige i land. Da kan det være 4 mindre båter eller en stor. Stedene som besøkes er det «park»styret som tildeler den enkelte båt.

Nok for i dag – sengen bestemmer – tidlig opp ZZzz z

Høy sjøgang til langt på natt

Dette var av den ekte sorten og har ingenting med party å gjøre. Med disse tidlige morgenene er det bare å plusse på litt i andre enden. Legge oss tidligere med andre ord og jammen sover vi godt etter 3 retters middag. Denne morgenen startet med tur til den Kinesiske Hatt. På veien dit ble det observasjoner av pingviner og pelikaner. Å se en pelikan fange fisk få meter fra båten er en opplevelse. Den Kinesiske Hatt var en øy med veldig variabel vulkansk utforming. Renner/huler etter lavastrømmer var et nytt innslag. Videre ble det mye sjøløver med unger som dies, pelikaner, iguaner og Nacas Gobis med blå føtter (store fugler). Vi ser en del sjøløvekadaver/lik på strendene og en forklaring er at de kan være angrepet av hai som har påført skader. Resultatet blir gjerne at de blør ihjel på land.

Neste ting var å snorkle på «dypt» vann, uten bunnfeste. WOW dette ble første møte med en sjøløve under vann. Den kom susende under meg, passerte, snudde og kom tilbake for å gi en oppvisning. Gjett om jeg holdt på å drukne når smilet gikk rundt og alt på tape (video). Bare for å tilføye, en hai passerte like ved nesten samtidig. Dette var stort, men et lite skår i gleden for mormor som ikke syntes noe om dyptvannssnorkling.

Etter lunsj ble det en strekk i litt røff sjø før nok en ny øy med helt annen utforming og skoger av kaktus. Kaktusen vokser helt ned i vannkanten og det på «bare» lavaen… Her var det også en stor flamingolagune. Disse lagunene må ha saltvann for å inneholde «krepsen» flamingoen spiser.

Sanden på stranden var kraftig rød og noen sjøløver hadde funnet skygge under trærne bak stranden samt en litt hissig hann nede på stranden. Her ble det hele komisk, vi skulle snorkle, men kineserne hadde tatt med hele garderoben og sminkeutstyret for selfie (F). Jeg ble oppmerksom på en sjøløveunge litt lengre ute og satte kursen mot den. WOW – det ble over en halvtime akrobatikk sammen med den FANTASTISK. Det beste ble at mormor fikk mot til seg og kom langt nok ut til å delta i oppvisningen. Tidsnok til å se når den plukket opp en sjøstjerne og lekte med den. En australsk dame fikk også med seg deler av dette og da var vi 3 av 20 stk. som oppnådde turens formål. Kineserne var sikkert fornøyd med kjolebytte og selfier (F).

Velkomst om bord med snacks og drikke. Info om morgendagen, middag og ZZZzzz zzz.

PS:

Vi har fått våtdrakter og vannet oppleves herlig selv om det holder «bare» 20/21 grader.

Kaktuser, og sjøløver under vann var dagens høydepunkt.

GPS-kamera og Daimler

Ved strandhugg neste dag hadde jeg forberedt spørsmål til den ene kineseren. Han hadde alt av utstyr og selv kameraet jeg har, har han i to utgaver. Først spørsmålet: jobber du som profesjonell fotograf – nei. Han jobbet for Daimler Benz (Mercedes). OK. Ser du har tatt med det mindre kameraet som er likt mitt i dag: det er ikke likt ditt, for det er kinesisk utgave….? Hvorfor kinesisk utgave: vi har ikke lov å ha GPS i kameraet. Fikk ikke spurt om hva da med, biler, båter, mobiltelefoner, fitbits, osv?

Den ene australske damen (som er ganske «kul») deler rom med en kinesisk dame (som kan noe engelsk). Tydeligvis hadde ikke den australske damen klart å dy seg. Hun hadde sendt en kaskade med spørsmål til kineserdamen. Hun ga opp til slutt, de er programmert. De har bedre Google, osv – hva skal de da med Google. Regjeringen vet hva som er best for folket. Men de kunne noen triks, brukte de VPN kunne de få ned vestlig «stoff».

OK tilbake til dagens vandring som bare fikk nye høydare. Vi kom tettere på dyrene og når to hauker sitter få meter fremfor deg og ikke bryr seg uansett hvor mange bilder, film eller folk som står der, da…..WOW.

Her møtte vi også de første landiguanene. Flottere i fargene for å kamuflere seg i det tørre landskapet. Og som tidligere, landskapet tok pusten fra en med en ny variasjon. Senere ble det snorkling på en helt sort strand hvor mormor helt på egenhånd fikk i følge henne: lekt med en havskilpadde i en halv timer under snorkling. Den e god, vi har en dykker på gang.

Del to av dagen var oppsatt med «rib»tur. Mens jeg stod og ventet på de trege (K) kunne jeg se flere rokker hoppe/fly og skilpadder som var oppe og trakk luft. Turen gikk til fuglefjell og vi kom tett på disse store fuglene. Må nevne Fregattfuglene som er som store svaler. Her fikk vi se de som «flaggermus», de hang i hvert fall slik på fjellet. Ny natur med enorme klipper/søyler og hekkende pelikaner.

Siste aktivitet i dag var dypvannssnorkling. Jeg stakk av gårde fra kinesere som snorklet med livvester på. Svømte hele strekket inn mot stranden. Nesten helt inne filmet jeg en Golden ray (rokke) og mens jeg holdt på med det kom det helt store. En hai passerte nærmest under armen minn. Et flott eksemplar av en White tip shark. Jeg fikk følge den tett i et minutt eller to før den seg videre, WOW. Beste opptak av en hai var i boks.

Ettermiddagen tok livet av halvparten om bord, i den forstand at sengen ble bedre enn en tilværelse opp i en gyngende båt. Dette var avslutningskveld med mannskapet og guider. Cocktail og super middag med resymé på skjerme fra denne uken. En liten brifing om en ny tur før retur.

Så det lille ekstra:

Den ene kineserdamen ville dele bilder med meg. Altså sende over de hun hadde tatt. Jeg var litt skeptisk, spesielt med å få fylt opp harddisken, men gikk med på det. Bildene kom over og var absolutt flotte. Tid for meg å vise noe av min fangst. Hva skjer da: total crash på disken. Kom ikke opp, kom ikke opp, kom ikke opp…. En liten hissig henvendelse om hun har virus på maskinen, mens tankene var litt paranoide og gikk i retning kinesisk spyware (Spionsoftware).

Etter en laaaaaaaaaaang tid klarte jeg å slå den av igjen og fikk den opp å gå. Tror dette kina greiene går litt dypt nå, men: Ingegerd forstod ikke hvorfor jeg deppa når vi fikk beskjed om antall som skulle være med – nå er alt snudd på hode. Tror ikke hun vil se flere kineser hverken i år eller neste år