Australia 09

 

Etter en times søvn på flyet våknet jeg til Singapore og Malakastredet(?). Så mange store båter for anker har jeg aldri sett. Ved kysten av Australia møtte vi en ny verden: Mars. 
Tro det eller ei, men forskjellen kan ikke være stor. Rød sand, rifter, sanddyner, uttørkede elveleier mm. Med en god del saltinnsjøer og et antall veier som kunne telles på to hender. Det var alt fra kyst til kyst (på tvers ned). Det tok noen timer og antall hus kunne telles dersom man tar tærne med i kalkulasjonen.

Melbourne var en flott moderne by med aktivt uteliv og mye kulturtilbud. Ankomsten var en blanding av vår og høst. Kjølig med tanke på Bangkok, men trærne så ut som om de sto i vårknopp med høstløv. Plutselig gikk det opp for meg at neste dag skulle jeg for første gang kjøre på venstre side og det i en Megaby. Det gikk bra med GPS kart.

Klikk opp kartet for å se kjørerute med detaljer.

Vi lå noen timer bak skjema, men da vi nådde Phillips Islands ble det konkurranse om hvem som fikk øye på første kenguru. Det ble meg, men den var overkjørt. Å møte måker som hekket i en stor koloni hvor vi gikk og satt ved siden av redene uten at de enset det, var ikke dette noe vi så i mai? Det var like før alle måkene kom til å ligge i en eng av 'middagsblomster', de gjødsler hele engen med fantastiske blomster.

Jeg kjøpte to cola og strakte hånden frem med mynter. Dette er down under, her er de myntene med størst verdi minst og vis a versa. Glad jeg ikke hadde startet å tømme lommene for driks.

En time senere var koala bjørner, woalabe (liten kenguru) og mange fargerike papegøyer tatt i øyesyn på nært hold. Woalabeen kunne jeg tatt i lanken. Den bare stod der ...

Etter kystveien til Inverlock fikk vi et motell med spa, men hva skjer nå Linda tømmer dusjshampoo i badet? Det bobler jo ikke sa hun. Vi så hverandre ikke den første halvtimen, men champagnen var god. Motellet heter Motors in og er helt ok.
Konkurrenten ville sende oss langt avgårde, det var liksom ingen andre her (direkte ond, men det hjelper ikke med vår Buddha)
Edelig et land som setter pris på god vin til anstendige priser.

Avstandene er enorme og vi ligger etter skjema igjen, men vi har jo bare noen tusen kilometer igjen.

Neste morgen gikk turen til Wilson Promoty, en fantastisk stor og fin nasjonalpark på sydspissen av Australia med Bass stredet nedenfor. På veien kjørte vi i store utbrente områder, så flokker med kakaduer like ved veien, store ørner mm. Fremme gikk vi turer i noen virkelig flotte elveleier som rant ut på fantastiske strender. Fargerike papegøyer overalt, det at de sto og ventet når vi åpnet bildøren var noe som gjorde inntrykk.

For første gang har jeg tatt fullkasko på bilen også mot bulker. Det kan vise seg å være helt nødvendig. I dag har vi sett antall påkjørte dyr (vi sluttet å telle, men sånn ca):
rev 1 stk.
fugl 15 stk
wombat 12 stk
piggsvin 2 stk
kenguruer 23 stk
walobe 6 stk
osv. ........ 
Dette er bare på dagens telling.

Lunch i Yarram. Nå er vi i det gamle vesten, slik føles det. En virkelig soveby med tom main street lørdag kl 15. Etter å ha kjørt i timer uten tegn til sivilisasjon. Det viser hvor øde Australia er utenfor storbyene. Vi har kjørt ca 40 mil fra Melbourne, og største sted på veien er på størrelse med Manger på Radøy.

Porsjonene som serveres er fullt på høyde med amerikanske. 
Vennlighet og lett pratsomme, kjennetegner Australiere.

Vi dro innom Sale som er hovedstedet i Gipsland. Her var det litt større og mange Grand Bank'ser (maritimt). Fylte bensin som delvis er blandet med sprit (ethanol). Var det her de startet med salg?

Nå er vi i havnebyen Lakes Entrance. Her syd finnes veldig få havnebyer, men denne er sjamerende og det i en deilig temperatur. Det er nok alle de påkjørte dyrene og alle flokkene med kakaduer som har imponert i dag. Her er vi i midten av Mars dersom vi regner tilsvarende vårmåned i Norge, vi ser tulipaner og stemorsblomster og har 27 grader langt på kveld.
Ps. vi har sett masse kenguruer og vi er på skjema igjen.

Vi ler hele tiden av skiltene som: Dead horse creek
Blue nose creek, White gum creek etc. Her e de gale. Veiene er helt fantastiske og det er lett å ligge i 120, men når du kan gjøre det i timevis inne i skoger forstår vi alle advarslene. De kommer hele tide og dreier seg om faren for å sovne. Har helt glemt å fortelle om bilen, det er en Toyota Aurion Sportivo sx6. Et råskinn av en bil, det var visst den eneste som var klarert ut.

Lørdagskveld i Lakes Entrance ble livlig. Vi møtte unge og gamle indianere på byens vannhull og de mente selvsagt som alle andre at de var de eneste som kunne feste. Først fikk vi høre alle papegøyelydene av en jente. Med stor innlevelse kom de og grunnen var enkel. Hun hatet de på høyde med kirkeklokker søndagsmorgen. Mugger med øl kom på bordet og stemningen steg helt til jeg fikk spørsmålet om jeg var broren til Borat. Antakeligvis var engelsken ute på bærtur etter alle ølene. Siden gikk vi for herr og fru Borat. Ikke rart det ble snøvling, vi hadde møtt byens rike frue som holdt bordet fullt med ølmugger hele kvelden.

Neste morgen var vi tidlig på beina for vi var lovet tur på havet, men Gerry hadde sikkert skikkelig skallebank og var ikke mulig å vekke. Alternativet ble en tur i havnen. Den er full i fiskebåter og enda flere pelikaner. Det er lett å anbefale denne småbyen med 5 000 innbyggere (13 000) om sommeren. Det er mange attraksjoner her, men vi måtte videre......

Planlagt tur var en omvei til Bemm River. Knøttlite sted ved en av 'inletene' (sjøer innenfor havet der elvene renner ut). Fint sted hvor vi spiste lunch. Målet for dagen var Gipsy Point. (se kart A) Har drømt om dette siden jeg fant det på nettet og spenning og forventning var på topp. Dette skulle bli høydepunktet på Australiaturen. Sitter nå i en bungalow ved vannet og skriver og vet ikke hvilke superlativer som dekker. Her går kenguruene ute i hagen, papegøyene skravler i en endeløs symfoni, solen speiler seg i sjøen 30 meter fra huset og villmarken er rundt oss på alle sider. Hvor i verden er rommet/ bungalowen utstyrt med: paraplyer, kampingsett, telt, picknikkurv, proff-fuglekikkert, vaskemaskin, opppvaskemaskin, tørketrommel, el. grill, ukeblader, spa, kanoer +++++ Det l ar seg ikke beskrive. Hver dag kl 16 mater de naboene. Skålen kom på bordet og endeløse rekker med papegøyer kom brusende, FANTASTISK!

Har nå grillet i solnedgangen til dyre og fuglelyder 'nett som på film.' Fyller spa'en for å fortsette der. Kommer til å sovne med et digert glis som varer helt til morgen-tannpussen. Med tanke på vinter hjemme og det å se pinseliljer her, da er det bare en ting å si: send mer penger.
For de som gidder, sjekk Gipsy Point på nettet.

Gipsy Point - (A) på Gooogle Kartet (zoom ut)

Hele området her er bare å sette sirkel rundt. Tok en handletur i ettermiddag til Mallacoota, nok et lite samfunn ved en inlet. Fem stjerner også her. Om noen skulle finne på å bruke noe av det som blir skrevet her som et utgangspunkt for tur. Gjør som oss, kjør dokker vill av og til. Det er så mye jeg ikke får med :-)

Problemet er lengden på dagene, det er mørkt kl 18. Melbourne ligger like langt syd for ekvator som Madrid ligger nord for ekvator.

Skrekken her er ikke slanger, hai eller krokodiller. Tanken på å se en skogbrann som hindrer deg fra å kjøre videre for så å se den lukke seg bak deg er skremmende. Det er knusk tørt og vi ser branntomter over alt. På nyhetene fortalte de nettopp om 60 branner rundt Sydney bare i dag. Hovedveien hadde tidvis vært stengt. Skogbrannsesongen hadde startet 14 dager før tiden opplyste de på radioen. Du føler deg ganske alene når du kan kjøre i en skog i timesvis og bare møte noen få biler.

On the road again, vi skulle til Tilba Tilba. Underveis gjør vi et stopp i Eden. Her er det et flott utsiktspunkt for 'whale spotting'. Vi så ingen hval, men utsikten var verd turen.

Når vi nærmer oss Tilba Tilba får vi øye på flere skogbranner. På lang avstand nekter Linda i det hele tatt å kjøre i den retningen. Plutselig var vi midt i sentrum for dagens brann. Da vi kom til Tilba Tilba var det ikke en matbit å oppdrive. Byen var full av sultne brannmenn og vi fikk beskjed om at servering ville ta tid. For å være ærlig må jeg vel fortelle at byen er bare ca 150 meter lang hvor alt ser ut som om det har stått stille i 150 år (bare ikke blomstene). Koselige små butikker full av antiquiteter, snop, rariteter, leker mm. Dette er et av 'must' stedene i Australia. 

Sulten som vi var ble vi sendt to kilometer videre, til en restaurant i samme stil med en hage som er viden kjent. Å få Linda med her var kun ved hjelp av overtalelser for nå var vi like ved brannen. Det var her helikopterne landet for forsyninger. Lunchen var god, brannen gikk videre, likeså gjorde vi.

På vei til Batemans Bay hadde vi bare et stopp. Det var en butikk som hadde taket og hele nærområdet full av kakaduer (nye bilder ble tatt).

Fra Batemans Bay gikk turen neste dag til Ulladulla og Shell Harbour. Derfra tok vi kystveien via National Park til endemålet, Sydney. Veldig bra. Nasjonalparkene lignet mer på eksotiske hagesentre jo lengre nord vi kom. Stueplanter x 100 i str. med papegøyelyder som akkompagnement.

Så sviktet alt, vi var på vei inn til hotellet i Sydney og GPS damen hørtes ut som om hun hadde drukket i 3 dager. Kjør første til venstre så raskt til høyre, men det var jo ingen avkjørsler. Hun ble galere og galere og jeg svettere. Hvordan vi fant hotellet er en gåte. Dette var bare første prøve for nå skulle bilen leveres. En gal dame på ene øret og brannbiler på andre. Tredje prøvelse ble når beskjeden om å fylle bensin kom. Klarte den også, men på returen sa damen: right now, så jeg gjorde og hun sa: dead end. I enden av en blindgate tok eg livet av henne. Det er dårlige GPS forhold under høyhusene som gir denne cornye effekten. PS. bilen ble levert 15.55 mot avtale 16.00. Totalt viste km- telleren at vi hadde kjørt 1596 km. Dette på 5 dagers kjøring. Mye i Norge, men en dråpe i havet her. Forresten var det jo forskjell på solnedgang og hvor langt våren var kommet i Melbourne/Sydney.

Har helt glemt å fortelle at når vi leide bilen kunne vi få med utstyr for å kjøre i snø, da også med ekstra forsikring. Selv om de melder 30 grader i Sydney i morgen, er det mulig å gå på ski 2 timer unna.

Tro det eller ei, men her sliter de med rumenske og bulgarske lommetyver. Har liksom hørt den før (stor debatt i nyhetene). Har ikke hørt nyheter hjemmefra på ca en uke, men fikk med meg at Sponeim skal bli bonde igjen :-)

Australienerne må være verdensmestere i turgåing, alt er så godt tilrettelagt i nasjonalparkene.

Vin og sprit selges i egne butikker ofte kalt bottle shop. Priser og regler kan minne om i Norge dog noe billigere. Mange barer har egne bottleshop for å 'ta med hjem'.

Det er Linda som er mest med på bildene. Forklaringer er lett, jeg sier: større avstand til motivet, også dekker jeg halve bildet og det går jo ikke.

Her er mange asiater, men nesten ingen mørke. Bergen ser svart ut i forhold. Den største rasen i byen er dresskledde menn. Flertallet av damene går i skjørt og gjerne med høye hæler. På alle barene sitter menn i dress om klokken er 12 eller 16.

Av dagens attraksjoner kom en seilende på en fjøl. Apple store, wow for en fasade, hvilket interiør og den størrelsen. Gromt i 3 etasjer. Selv trappen innvendig var verd en fotoseanse.

Nå er sentrum av Sydney ikke større enn at du når det meste til fots. Vi startet med Sky Tower. Dette var et godt valg med utsikt, spennende multimediashow, hologramfilm +++.

Selvsagt var en rundtur med omvisning i operaen et must. Avslutningsvis ville vi klatre på toppen av broen for å ta bilder mm. For første gang sa jeg stopp. Tusen kr. pr. snute ble for drygt selv om turen tar 3.5 timer. PS mellom linjene er jeg redd det var en som hadde trukket seg etter at 1000 lappen var borte. Slukøret tok vi til takke med en øl nede i gaten. Forbauset med en øl i hånden så vi folk vandre frem og tilbake på broen. Opp og stå, ut og gå, og på broen vi var (bare litt lavere).

The Rock er stedet vi forelsket oss i. Mye av det gamle består, godt spleiset med nye byggninger.

Det ble en ny suvenir i dag, en cd med aboriginermusikk. Da er vi oppe i tre. Lighter, cd og en sub til iPhonen,

Det kan se ut som en 'slick town' med bare fine butikker, men det meste foregår under bakken ned til subwayen. Byen er absolutt ren, pen, utsmykket, med mange monumentale bank og hotellbygg. Du vil trives her. Fergepiren med 8- 10 ferger som kommer og går hele tiden gjør dette til en aktiv havneby. Gikk jeg glipp av noe i dag var det kanskje en tur til marinemuseet.

Dette med at det er mørkt kl 18 har kortet inn på hva vi trodde vi rakk over i dette landet. Å stå opp kl 07 har ikke vært noe alternativ, men vi har vært flinke.

Her burde vi shoppet, for her er det vintersalgslutt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *