Opp i høyden før ut i havet.
En god frokost før 50 min i taxi til flyplassen. Vi var oppfordret til å være der 3 timer før. Det er mye, men vi hadde ikke noe annet å gjøre og køene på denne flyplassen var ikke av de minste. Eneste underholdning ble en «bom» stopp grunnet en mulig bombe. Mye fekting og politi som var polstret og gjorde klar en snor til å trekke ut en tralle med bagasje. Dette bare 10 meter fra oss. Heldigvis ble det ikke mere spennende enn som så.
Nå var vi tilbake til standard, da mener jeg i flystørrelse. Litt overraskende hvor små fly kan virke, selv om det er dette vi egentlig er vant med. Det var ikke av nyeste typen dette heller.
Jeg var litt spent og nå kom svaret, ville jeg reagere på luften i 2800 meters høyde (Quito). Har slitt litt med dette før. Og ja, jegmerket det. Litt som om man vil rense lungene etter å fått inn røyk/annen gass og lettere andpusten. Vi ble hentet på flyplassen av en hyggelig gammel mann i taxi, sikkert den eldste (taxien) i byen, som forøvrig hadde en kraftig forbedring både på bilpark og bebyggelse i forhold til Lima. Byen og områdene rundt virket mere europeisk enn det vi har sett på lenge.
Opplegget for Galapagos inkluderte opphold på «Hilton». Vi ble ikke veldig imponert når ingen av nøklene virket og etter å ha fått nye virket fortsatt ikke min. Kjekt når du ikke en gang kan ta heisen uten. PS vi skrev tidligere at de forlangte nøkkel i heisen i Kina, men det gjør de overalt – det er bare vi som er blitt «gamle».
På hotellet var det beskjed om infomøte om bare en time. Vi hadde mye å gjøre før den tid. Info fra hotellet sa at man burde ikke ha pass eller kontanter på seg ute på byen. Like så ble vi anbefalt å gå i minibank/ATM inne på et apotek, ikke ute på gaten. Apoteket hadde egen vakt ved inngangen. En god start for å føle seg trygg i en by. På veien inn til byen så vi at det var mye tiggere, og de så virkelig fattige ut. Gjerne hele familier i et veikryss.
Etter en raskt tur rundt hotellet og noe i gapet, var det retur til infomøte. Det viste seg at vi blir 7 engelsktalende og 13 kinesere. For å si det slik: vi tok ikke «bølgen». De andre engelsktalende var 3 fra Australia og 2 fra England/Skottland – veldig hyggelige, litt eldre enn oss ungdommer.
Guiden vår leste all info på engelsk hvorpå en kineser oversatte til resten. Noen kinesere kan litt engelsk, muligens, vi får se.
Humoren kom når snorkling ble diskutert. En kineser lurer på hvor dypt det er – for han kan snorkle, men ikke svømme.
Opplegget starter neste dag kl 0400, med andre ord: opp kl 0330.
Det lille ekstra:
Alt her går i US $
Hilton opplyste at tilgjengelig databruk på wifi er 3 Mb pr to dager.
Rundt i byen kjørte pyntede gaaaamle lastebiler med «planet» fult av festløver, også for barnebesøk med dans.
Utsikten er finere i Ecuador – korrekturleser mener jeg bør ta med at den går på to ben.
And off we go to G.