Om alt er stort i Amerika og alt er lite på Rarotonga, var utskjekk kontrollen gedigen på Rarotonga International Airport. Eneste sted på turen jeg skulle være glad for å beholde undikken. De plukket meg fra hverandre 2 ganger.
Å fly er blitt en vanesak. Kun juice, ikke vin, ikke film bare litt mat og et teppe.
Vi har blitt fotografert i passkontrollen nesten alle steder. I USA tar de også fingeravtrykk av alle fingrene i en grønn scanner, reneste CSI. Passene er selvsagt også scannet og forsynt med stempel i alle besøkte land.
Første syn av L.A. fra luften viste at dette ikke er noen høyhus by. Kvartal etter kvartal med eneboliger så langt øyet rakk. Det blir mange svømmebasseng, for de fleste hadde jo selvfølgelig det, 1000 på 1000 ++++ Visste du forresten at storbyen har 10 flyplasser medregnet omland.
Alt er STORT i Amerika. På flyplassen i L.A. gikk det egen Hertz buss hvert 5. min. med passasjerer som skulle leie bil. Det var 26 skranker som betjente Hertz leiebilkunder og parkeringsplassen var større enn Flesland. Vår bil stod på oppstilling nr. 295. Og hva stod der? En sort Mustang cabriole med hvite skinnseter. Det var det vi trengte for å erobre Beverly Hills, Bel Air, Hollywood mm. Vi gled inn som olje i kaldt vann. Er nesten sikker på at noen turister tok bilder av oss. Fikk en tur på stripen i Hollywood, den med alle stjernene, på fortauet altså. Faktisk ikke noe imponerende sted. Litt turist-Mallorca med masse suvenirbutikker og en haug med utkledde tullinger.
Marilyn Monroe vinket til oss fra sidewalken.
Beverly Hills var mye større enn vi ante, ikke som Paradis i Bergen. Ikke en gang om vi plusser på med Nattlandsfjellet. Tror vi tar med det meste av Bergen (kanskje uten Arna). Starmaps som selges i Beverly Hills innbefatter neppe Karlsvognen.
Fikk tid til en tur rundt Universal Studios. Alle gatenavn var som: Hank Williams Boulevard mm.
Avdankete surfere var det som møtte oss i Santa Barbara. Ikke av den sporty solbrune typen, men den gjenglemte, skitne, uklippete og helrusete typen. Så mange at de utgjorde en del av innbyggertalllet. Ellers var jo byen som forventet, palmer, havnepir, masse fine strandhoteller og moteller. En lang tversgående hovedgate med drøssevis av cafeer og restauranter med aktivt uteliv. Mange av husene her i California virker Spansk/Mexikansk inspirert, virkelig søte på damespråk.
Månen er på plass igjen, jippi! Her oppe står den opp/ned og ikke som tidligere omtalt slik den ligger på den sydlige halvkule. Underlig?
I kveld har vi 69 TV kanaler, men jeg er sikker på at det tar 2 døgn for å se en film pga all reklamen. Vi gikk heller i jacuzzyen og satte på Nrk P3 på Iphonen (Wi-Fi). Vittig, klokken var 22.30 og så lød det: god morgen kl. er 08.30 og her er nyhetene. Liten verden i disse Internett tider.
En bit av Danmark, Solvang er en heldansk by i California. Mer dansk enn byer i Danmark. Danske gatenavn, byggninger, butikker, bakerier, flagg mm. Den flotteste og reneste byen vi har sett hittil. Der var offentlige toaletter hver 100meter. Her var ingen tiggere, som der forøvrig er mer enn nok av de fleste steder i dette rike landet.
Internett.
Og vi som trodde det skulle bli lett med Internett i USA. Glem det, her er alt Wi-Fi (trådløst) omvendt av alle andre steder. Dette komlpiserer opplasting av bilder, må ha PC tilgang. De gangene vi finner PC, er det ikke USB, Active X, mm som ikke stemmer. Etter 1.5 døgn har vi ikke klart det (opplaste bilder). Skriver dette etter 1 times leting i San Luis Obispo samt flere andre småsteder.
Vi reiser delvis i jordbruksland, her er det bare Mexicanere å se. Ikke en Amerikaner på jordene nei. Hele Mexicanske byer dukker opp også her uten ‘hvite’. Levestandarden til Amerikanerne som vises i biler, hus, cafe’er gir en undring på hva de jobber med? Så mange Lexuser og Mercer 500/550 trodde jeg ikke var mulig å se på en dag.
California Mens Coloni.
Vakkert navn, men det var et gedigent fengsel vi passerte på veien i dag, av den sorten vi ser på Discovery TV mm.
Selene i Morro Bay var mange og støyende. Vi koste oss når vi beskuet sel som strakte hals for å kommer over skutesiden på båter som losset fisk. Lukten må ha vært uimotståelig der de ynket seg.
På bryggene risikerte du å måtte trakke over late sovende sel. Alarmen gikk på en bil og straks hørte vi: oynk, oynk, oynk fra en mulig irriter sel. Lengre borte i gaten stod pelikanene og tigget fisk ved sløyebordene. Det huset i havnen som ikke inneholdt en fiskerestaurant, eksisterer ikke.
Så kom kvelden til Morro Bay, da startet bråket for fullt. Hundegården på Svalbard med 40 huskyer ville blitt bare barnemat. Helt opp på hotellet, 200 meter fra havnen hørte vi selene. Jeg gikk ned og snakket med en fisker og han fortalte at de kunne senke en båt om det luktet fisk om bord. For mange ville klatre opp på båten. Igjen gikk bilalarmen, men nå var det støyende seler som utløste den og slik fortsatte det. Bare på en betongflytebrygge må de minst ha vært 30 stk. De kom opp overalt. Gleder meg til å vise bilder og lydopptak.
Tro det eller ei, her i California er selv Linda i feteste laget. Dette er ikke tull, vi normenn ville sett ut som amerikanere her (slik som vi tror de er). Etter 2 dager (skyter inn: etter 3 dager) har jeg ikke sett nok feite til å telle på en hånd.
Se på Google Map og «scroll – drag» oppover kysten
Vi kjørte H1 – helt ute på kysten (•) Hearst Casle.
Gleder meg til å stå opp i morgen, å kjøre cabriole i California er som på shampooreklamen: en stor føhner montert fremfor bilen gir luft og varme i håret, mens naturskjønne bilder passerer. Cabriolet er på høyde med terrassebåt, sol og vind i håret.
Aldri sett så manger ørner, opp til 20-30 stk. om gangen i luften. Dette trodde jeg helt til en satt seg på en gjerdestolpe ved veien. Det var en gribb. I rettferdighetens navn, vi har sett mye ørner også close up.
Mange dyr har vi sett, men da vi møtte en flokk sebraer ved veien var det på tide å ta frem billedboken fra 1. klasse. I California, sebraer i det ville?
Selvsagt var det en forklaring, den førte oss like til bassenget til en av verdens rikeste menn. Korreksjon: verdens rikeste, men for 80år siden.
William Randohlp Hearst eide aviser, filmselskap, radiostasjoner, gigantiske farmer, sølvgruver og mye som ikke fikk plass i hodet mitt. Han bygde et slott i California med skatter og innspirasjon fra Europa og Egypt. Det tok 28år å bygge og grunnen for å bygge, var en hobby for å bygge. WOW for et resultat, 480meter over Stillehavet, oppe i åsene. Slottet ligger helt alene og guiden pekte i nord mot en fjelltopp. Det var det fjerneste vi kunne se, der til går farmen. Som å stå på Rundemannen og peke på Stord og det var bare ene veien, akk, akk så mye ugress. Her er det kun bilder som kan forklare eller et oppslag på internett. http://www.hearstcastle.org/
Og sebraene? De er etterkommere fra den private dyrehagen han hadde ved slottet. Totalt ble vi nesten 3 timer på det som kan betegnes som et underverk uten at jeg skal angi hvilket nr.
Så var det tid for elefantseler i hundrevis på stranden og jordekorn som tigget, mens vi beskuet kjempende elefantseler på kort avstand. Noen timers kjøring i flott klippe/kystlandskap førte oss til Monteray, dagens mål. Akvariet her er viden kjent, helt i toppen av kremen. Vi rakk de 2 siste timene, men her kunne man blitt i dagevis, terningkast 6.
Som den jorbærspisende gnom eg kan være i sesongen, var det kjempebonus å innhente sesongen igjen. 3 kurver med søte, faste jordbær er nede før Ole Lukkøye kommer.
NYHETER
Taster inn på nyhetene via internett på Iphonen. Hva ser vi? Tsunami vil nå California etter å ha drept 40 på Samoa. Hva? Ka med Aitutaki? Når kommer den her? Vi bor i 2 etg. Ingen 3. eller 4. etg.! På med Tv, alle steder vi har kjørt i dag og skal kjøre i morgen nevnes. Tiden går og de viser en bølge som dasker inn over piren i havnen. Faren er over.
Water is Precious on California Central Coast – står det på skiltet på badet. Så godt som alle steder vi har besøkt er vann mangelvare.
Det ble en kort tur til San Francisco, bare innom Santa Cruz og Los Gatos. Sistnevnte var en liten, eksklusiv sak med mange spennende …. for shoppomane.
Inn til San Francisco gikk det i 120 og det på 8 og 10 felts motorveier.
Skulle levere bilen kl. 13 og det burde gå bra, men så: GPS damen snakket om høyre og venstre, til det er det bare å si, hvilken?? Veien delte seg i minst 8 filer og brått var vi på Golden Gate. Bensinlyset kom på, varsellampen på oljen blinket og jeg visste at jeg bare hadde 2 dollar dersom gildet kostet noe. Vi måtte passere 2 broer før retur og selvfølgelig kostet det noe. Vi sa vi var fra Norge og negeren svarte ‘stockfish’ (klippfisk) til Afrika, bare kjør. Returen gikk i 2 etg. på broen og er den flotteste entre til San Fr. Var litt iriter over at broen var malt grå, den skal liksom være rød.
Ved levering av bilen viste måleren 35 miles (57km) igjen og vi hadde kjørt 888km. Bilen ble levert 5min. over avtale.
Fairmont er en institusjon i San Fr. og vi fikk rom i 4 etg. med utsikt til Alcatraz og store deler av byen. Det er så mange bakker i byen at selv nedoverbakkene er slitsomme. Etter en bunke bakker kom vi til The Chocolate Factory, (anbefalt av kelneren i Auckland) dette er et helt kvartal med sjokolade og is mmmm.
Fisherman’s Wharf er stedet i San Fr. Uteliv i alle kroker, butikker og underholdning. Og sjøløver, for her var det ‘min båt er lastet med’. Vi så mange , vi så enda flere og til slutt fant vi stedet: turist oppstillingsplass for å beskue 40 flåter med ca 30sjøløver på hver, der er ….? En ting er sikkert, stanken og støyen sto i stil med antallet. Alt dette på Pir39. Denne Piren er Aker Brygge x ca 6 (denne piren alene). Det er bare noe forbannet med denne Piren, vi ser en rød bro herfra. Den heter visst Golden Gate og har bare en etg. Og det no som bilen er levert.
For de som lurer på når eg skriver alt dette våset, det er når vi venter på maten, når Linda røyker, til en kald øl, på flyet. Kort og godt for å se at vi har gjort noe nyttig. Helt fra vann er mangelvare… er skrevet til en øl med accompagnement fra den beste gatemusikant jeg har hørt. Spiller spansk gitarmusikk. Mulig jeg må kjøpe en CD eller 2. Under samme ølen har en solnedgang ved Golden Gate blitt fotografert.
Vi har aldri forstått regningene her. Først koster en ting det som står på prislappen, men så vokser den når regningen kommer eks. på restaurant. Fikk tid til å studere en regning og der stod det Health fee 3,5% + sales tax, dette kommer i tillegg til alt annet. Så stod det ferdig utregnet forslag til tips: 15% – 18% – 20% ut fra totalsum. Vi spurte om ‘health fee’, det var for å dekke alle som stakk av fra sykehusregningen. Tips: ta med begge lommebøkene.
Endelig en by med kreative tiggere. Tiggere er det alle steder, men når en sitter på gaten i gult regntøy fra topp til tå inkl. sydvest, utstyrt med fiskestang slenger han ut koppen og snurrer inn fangsten. En annen danset til en gatemusikant med plakat påskrevet: why lie – I need a beer.
En annen: I need cash for hasj.
Sitter på hotellet i San Fr. og ser ut vinduet med god oversikt over byen fra top of the hill. Skal snart dra videre, men det var fint å få med seg soloppgangen fra mørkt til lyst. Byen med bakkene våkner. Trikkene har jeg forlengst omdøpt til til Fløibaner. Gikk opp til hotellet 2 ganger i går og det var nok.
Kan noen finne ut hvorfor alle tyggisflekker er sorte i USA?
Tiggerlandet USA.
Alle steder blir du oppfordret til å betale tips. Det startet i shuttlebus’en til flyplassen, og da vi leverte bagasjen til innskjekk spurte betjeningen om ikke vi skulle betale de tips? Neste var i cafe’en osv. Innskjekkingen var på fortauet direkte fra bussen.
Neste @&<#£¥ var:
Ombordstigningen, først gikk:
1. Klasse
De som hadde flydd mer enn 100 000 miles
Business klasse
Euro Gold
Euro Premium
Economy Plus
Sete klasse 1 så 2 så 3 osv.
Et opprop for hver klasse – kokko/kykeliky
Med United Airlines betaler du for allt. Dårligste flyselskap så lang. Det er et lite fly med noen få filmmonitorer.