Flytur til Aukland dag 12

Nå sitter vi på flyet til New Zealand og får ikke gjort noe annet enn å ta en liten oppsummering fra de siste dagers begivenheter. Kommer stadig på hendelser som snek seg unna «stikkords-listen», som da vi kom til Hong Kong og ble skannet for sykdom. Det var varmesøkende kamera vi måtte gjennom. Sikkerhetskontrollene er grundige og den i dag i Sydney var ikke noe unntak. Man står der nesten naken før de er fornøyd og når man tror alt er over kommer de med en «svab» for stryke oss og bagasje.

Vi har ikke alltid flaks, satte oss ned med en pils og leste på en plakat: Happy Hour starter kl…. det var det 5 min til og da kostet ølen 5$ og ikke 12$. 

Det er noe flere dresskledde i Sydney siden sist, men det kan se ut som om de avler de her. I bank/finans-kvartalet kommer det stimer.

I går kveld på vei til middag, traff vi på noe nytt «City Guard». Tenker det er en ny gruppe frivillige og kanskje det vi forbinder med natteravner.

De var hyggelige, men hadde liten peiling nå vi ba om forslag på middags-sted. Vi fikk i alle fall rett retning. Det ble Koreansk. Der satt vi og fikk seks små fat med noe spisende på + ris. De hadde sagt det var nok til to, men for oss var det vel en forrett til en. Vi følte oss ikke særlig lure. Skulle vi be om regningen? Heldigvis ikke, for etter en stund kom det et lass med mat. Vi tror vi spiste okse, men det smakte lam. Dette var den umulige oppgaven. Prøv å spise svinekoteletter med pinner. Det ble et søl hvor fingrene var nødt å delta. Vi ble mette.

Det vi trodde var hele middagen.
Så kom middagen.

I Australia er det en stor sport blant menn å gå med hatt i alle fasonger. Personlig liker jeg den slitte «outback» typen, en litt slitt Cowboyhatt.

I dag på flyplassen fikk vi et godt nærbilde av 380`n. For de som lurer, det er verdens største passasjerfly med to etasjer og kan ta opp til 800 passasjerer?
Flyturene blir liksom kortere og kortere, fordi det er mye aktivitet med mat, bok, film osv. I dag ble den litt merkelig for vi fløy i bare 2.5 timer og fikk 2 timer kortere dag/tidsforskjellen samtidig.

Bussen kunne kjøre under vingen – gedigen.

I Australia opplevde vi temperaturforskjeller fra 2 til 34 grader.
I dag var det en som var sikker på at hun hadde mistet kortet (bank).
Det man lærer fort er å ha alle ting på en plass og det hele tiden.
Kortet kom til rette, men på en annen plass enn der …..
I går hang kameraet på andre skulderen og jeg var sikker på at jeg hadde mistet det.
Kamera over venstre skulder, mobil i venstre bukselomme, Osmo og lommebok i høyre bukselomme – da fungerer det.

Inne i storbyene «kødder» GPS`s godt med oss. Vi kan gå 200 – 300 meter uten oppdatering og da hopper den rundt som på et videospill. Har gått 180 grader feil flere ganger.

Om dere lurer på den som trodde kortet var borte, det er henne som er finans/utbetalingsminister. Det funker bra og da er ikke det noe å rote med.

Finansministeren ankommer New Zealand.

Etterhvert som turen sklir frem, ser vi svakheter i deler av planleggingen og det justeres underveis. Slik som å legge inn bensinstasjoner, motel/hotel på Google maps i forkant når vi har dekning og wifi. Mye letter å si gå til, enn: Finn noe nå – uten dekning.
Dette for være nok for i dag ellers er det vel ingen som gidder å lese – bare se på bilder 🧐

Biltur New Zealand dag 13

Å FOR EN VÅRDAG I SEPTEMBER!

Dagen startet med «FUCK», først de som bare liker å se på bilder – det blir mye tekst i dag og mange bilder. Hvorfor «FUCK», til de som lurer på det: ta frem sertifikatet. Se på den lille teksten i bunnen på side to. Vet ikke om det er noe som heter damesertifikat, men på det andre medbrakte så er det på siden på side 2. I dette landet (New Zealand) holder det ikke med et internasjonalt sertifikat. Mitt sertifikat måtte sendes til translatørbyrå for å oversette de to linjene og det til en pris av 49$ + 1$ for å bruke bank-kortet $&$%#»()?Æ*?##. Det ble ikke betalt for to med tanke på kopilot. Neste F er for Toyota Yaris, savner Kiaén fra Australia. Yarisen var uberørt før jeg satte meg bak rattet – splitta NY! – håper den overlever uken.
Bruker ikke tid på den kommentaren. – On the road again. Kor e damen, vi kunne glemme løsningen med GPS kart i displayet på Yarisen, men at damen var død, det var litt verre. 6 mil senere med ymse kombinasjoner vekket vi henne til live og antall feilkjøringer ble redusert til det akseptable.

I skauen i NZ.

Hva ser man så på veien en vårdag i NZ, først mengder med kyr og da snakker man om flokker på over hundre som står tett, og flokkene kommer tett. Ingen sauer (nesten)
Så kommer rododendronbusker i full blomst + påskeliljer. Første sjokket var hekker på 10 – 20 meter høyde på 100 – 200 meter. Hva kunne det være, jo le for vinrankene.
Det må være mange brannbiler her, for hvordan ellers klippe alle disse hekkene?

Man kjører forbi mye rart på veiene, i dag var det en campingbil med en 4W bil, hektet på som tilhenger – mye blårøyk der. I Australia var overgangsfeltene merket som to mannebein i «trav» og de snakker vi om to bein. Her er det bare en orange sirkel eller kule. Landskapet er veldig variert i NZ og lett å kjøre i (mye å se på).

Vi ankommer Karangahake, noe som skal vise seg å være Aurlandsdalen på steroider.
Her var fossestryk, elv, broer, tunneler, stier, bratt, skog osv…… FANTASTISK.
Vi gikk i to timer, men bare bilder kan fortelle – se også i arkiv.

Stiene buktet seg over elven og lenger inn i det ukjente….
Utrolig spennende.

Fra Karangahake dro vi til «tipset» til sykkelreparatøren hos XXL, han er der i fra:
Tauranga. Men det var et fjell (topp) som lokket. En skikkelig kremtop, ikke fordi det er kremen av alle topper, men enkelt sagt: den ser ut som en «kremtop» og det helt ut mot havet. Det var verdt turen, der vi gikk i blandt vår-lam og kveldssol. På toppen møtte vi en større gruppe maorieér (dette er urinnvånere i NZ). Jeg kunne tatt mange for å være negre, men det blir veldig feil, de er alt fra veldig mørke til nesten helt lyse. Dette er et folkeslag NZ setter pris på og de utgjør en stor del av befolkningen og er veldig hyggelige. En rolig tur til toppen og en meget spenstig «Indiana Jones» vei ned igjen. Dette var forøvrig byens «STOLTZEN». Ikke få tok denne turen i en vakker solnedgang, omtrent samtidig som dere stod opp i dag.

Det er vår ,-)
Det er bratt!

Et «FUCK» kan også bli positivt.
Dagens andre «fuck» kom da byen vi skulle overnatte i : Tauranga, hadde skole turnering – eller noe slikt. Alt var oppbokket i mils omkrets. Ingenting å sove i.
Vi ble sendt 40 min. unna og hva fikk vi der, et ubeskrivelig motel som vi var første gjester på. Med TV i stue, TV på soverom, kjøkken, «OG slåbrokker», boblebad osv…..
Vi har forresten bare sett på TV en gang.

Så kommer dagen plukk:
I Blue Mountains, der vi var i Australia – hvor det var kaldt og det snør kanskje en gang annet hvert år og da skal alle fra Sydney: oppleve snø.
De kommer i horder og har selvsagt ikke utstyret bilen trenger og da skjer det som må skje: fullstendig kaos. Veiene blir heller ikke saltet eller brøytet.

Forklaring på dagen.

Hvordan ble bilturen til og hvorfor… dro vi der og der.
Først starter vi med eks. TripAdvisor og ber om attraksjoner i området/landet. Merker av alle disse i Google maps og en «sti» kommer frem. Der det er flest merker, legges ruten, så finsorterer vi og setter stjerne på de som skal besøkes – enkelt.

Oppfordring: se i billedmappen/arkivet – nå går vi i boblebadet, godnatt.
Skal sove søtt med tanke på morgendagen: Hobittown og flytur til vulkanene ! Zzz NZ

Biltur New Zealand dag 14

Hvordan en skoleturnering snur opp ned på det meste?
I går ble det skivebom i planene når vi måtte flykte byen vi skulle overnatte i grunnet en skoleturnering. Vi var jo likevel «happy» når overnattingen ble oppgradert med 4 stjerner og boblebad. Lite vistte vi da om at telefonen skulle ringe under frokosten.
Hei det er Trond…. god morning. I andre enden (på engelsk): vi må beklageligvis innstille flyturen dere skulle på i dag grunnet ….. service…. vind osv. (F), men om det passer:
Vi oppgrader fritt til en helikoptertur på 1 time med landing på vulkanen – er det OK?
Oppgraderingen var fra 1/2 time sjøflytur over vulkanen, så jeg tvilte meg til et ja :o)

Forskjellen var at Hobbiton stod i fare, den var først på planen i dag. Tilbake til skoleturneringen; hadde vi ikke flyttet overnatting, ville vi ikke nådd den nå oppsatte helikopterturen (fordi vi nå var nær nok til å kjøre der). JIPPI snart i luften.
I Rotorua tok vi av «fullstendig», kort sagt beina var over bakken og kom ikke ned igjen før de stod på toppen av en vulkan. Litt surt på toppen, men det merket jeg ikke. Videre gikk turen over mange termiske sjøer og en foss som kom rett ut av bergveggen.
Vannet var så klart i en av elvene vi passerte at det var mulig å se ørret svømme.

Dagens fjelltur unnagjort.
En vulkan som revnet i 1886 og kostet mange livet.

Når alt var snudd på hode, var det bare å reversere planen og dra til Hobitton etter en fin spasertur i Rotorua. Jeg oppfatter dette stedet som Maorienes hovedsete og vi fikk med oss mange historier om dyp respekt for deres skikker, som fjell som ikke kunne bestiges, sjøer som ikke kunne settes båt på osv. Får en sterk følelse av at New Zealanderne er på besøk og låner landet.

Rotorua

Fra litt småregn på formiddagen kom det store finværet og hvor trengte vi det, du gjettet riktig – der vi skulle vært på formiddagen «HOBITTON»
Landskapet må være perlen i NZ og ikke valgt tilfeldig. En tur her, selv uten Hobitton er verdt NZ turen. MEN så til Hobitton, vi koste oss i to timer i et vær selv guiden skrøt av. Det er vår, det er grønt, det er blomster over alt.
OBS – nå midt i skrivingen gikk en flyalarm, vi vet ikke hva det er??? Den stoppet?
Politisirener i det fjerne.


Det er noen jeg har en høne å plukke med, kanskje en hel «jævla hønsegård». Det kalles SELFIE -(F). Skal du betrakte, nyte, oppleve, ta bilde -så dukker de opp. Ikke bare 1, men hele busslasten og er de ikke fornøyd må de (F) ta bildet om igjen. Nå det er 30-40 attraksjoner og 30 personer, så koker det over her. Min frase er: hvorfor ta selfie, når ingen er fornøyd med utseendet??? Her var det 4 damekinesere som stakk seg ut i røde frakker, tok bilde av seg selv, hverandre alle steder også der det ikke var noe å se.
Jeg ble så forbannet da jeg ventet på å få ta et bilde uten en haug med selfiere, at jeg stilte meg opp i motivet som «sperre». Hva skjer da? De tror jeg vil være med på bildet og stiller seg opp ved siden av og begynner å ta bilder (F). Har ikke møtt noen som liker kinesiske turister, det er hakk i platen når folk snakker om dem. Fullt på høyde med russere. De «røde» damene tok ikke hensyn til; ikke å trå på gresset, men holde seg til turveiene. Ved påpekning var det: thank You, Sorry også fortsatte de. (F).

Kjent sted ?
Utrolig å vandre rundt i ca 40 slike hus.

Nå er vi tilbake på gårsdagens rom og koser oss i påvente av morgendagens seiltur til «Maoa Carwings». Burde vel se hva som skjer på utsiden med sirenene?

Varmekilder fra helikopteret.

PS -se også billedarkiv.

Biltur New Zealand dag 15

Vi oppdager bygdas vannhull.

Men det startet ikke der. En og en halv times kjøretur tok oss gjennom  marker som i Danmark, skoger som i Canada og åser som i Skotland? (har ikke vært der). I andre enden av denne turen ventet en kaptain på oss, han og skuten. Stedet er Taupo som kan regnes som en havneby selv om den ligger i et vulkankrater. Riktignok er krateret litt gammelt og 46 km bredt og fylt med vann som har en dybde ned til 180 meter. Programmet var klart: Seiltur til «Maori Carvings» med innlagt pizza og drikke. Denne gangen var vi så uheldig at 4 av 8 påmeldte ikke kunne komme, 2 stk. hadde spist og der stod vi med 8 stk. innkjøpte pizza. Vi ble Mette. Drikken var valgfri – irriterende for en «driver».

I rolig bris (vind)

Det var fin bris (vinden) og vi seilte til målet som var det dere kan se på bildene under (lettere enn å forklare). På veien seilte vi forbi der de som ikke vil bli sett bor. Da tror du sikker det er noen som har sittet «inne», men det tror jeg ikke Tom Cruise eller Rod Stewart har. Avslutter enkelt med; knall tur.

Se også bilder i billedmappen.
Veldig imponerende

Det neste var ikke så knall, det var litt (F). Vi kom 10 minutter for sent til en «Thermic park» noe sånn vulkan greier med varmt vann og gjørme.
Det var stengt og det etter en omvei på til sammen 10 mil. 

Litt lengre nede i gaten viste det seg at bygdas vannhull var.

Og mere bokstavelig kan det ikke bli. Et vannhull forbindes ofte med et lokalt drikkested, men hva om du så legger det i et vannhull ?

Fantastisk, for det var det vi fant. Om du ikke tror det får du ta en titt på bildet under. Temperaturen var behagelige 37 grader, som kunne reguleres ned dersom du la deg mellom to elver – en varm og en kald.

Lørdagen starter i et vannhull!

Dette vet jeg selvsagt: fordi jeg har prøvd det. Eneste unntaket var det jeg ikke kunne prøve som «driver». Alt i alt, kjempe-kompensasjon for ikke å få gå å se på boblevann :o)

Her i landet er det bare få fartsgrenser. Den som funker over alt er 100.
Det finnes nesten ingen skilt, men man må bare anta det er 100 som gjelder.

Mye her minner om det som kan ligne på «midt westen». Det er store gårder over alt og i de små byene som ligner på Cowboy-byer er «Felleskjøpet lokalt og STORT».

I disse små byene må du ikke være sulten, da med tanke på kvelden.

Enten kommer vi sent, eller så går tiden med til blog og vask bak øret.
Med andre ord hvorfor må da kjøkkenet stenge kl.20 på en lørdag?

Så to gode historier fra gårsdagens besøk i Hobitton:

  1. Festen i filmen «Hobbiten» var ekte. Det var venner og kjente som var invitert og alt øl var gratis. Rigisjøren ville ha det ekte, men det gikk over stokk og stein. For mange ble for fulle. De holdt på i 8 timer og filmet. Han måtte stoppe dette og det var enkelt:
  2. Han fortalte som sant var at alt ølet hadde han brygget selv og det inneholdt kun 1% alk. Alle ble meget flaue – dette kalles placebo.

Under dagens samtaler med skipper og det australske paret som var med fikk jeg noe facts og info: Det er ca 5% Aboriginere i Australia og ca 8% Maorier i NZ. I Australia kan de ikke øke befolkningen ved å ta imot flere emigranter. Det er ikke nok vann.

I vannhullet traff jeg et par fra NZ/Holland som flyttet tilbake her i disse dager. De opplyste at NZ er et av de land som ligger høyest på statistikken for vold og da spesielt i hjemmet.

I morgen blir det noe som henger ned fra taket og lyser hele året, også etter JUL.
PS mange steder her ser det ut som om det er jul (lys).

Hot not chocolat!

Biltur New Zealand dag 16

I´m a caveman

Før jeg skriver noe som helst må jeg gi en oppklaring. Flysirenen og politi/brannsirenene vi hørte var: sammenkalling av det frivillige korpset.
Først går flysirenen et par ganger og når toppene drar ut er det andre pulje med sirener vi hører. Dette skjer nesten daglig, men det var samme lyden som vi hører en gang i året (under øvelse).

Am I a caveman? Not, men for en dag – hulenes dag. 
Spørsmålet var om vi skulle ta den store eller den små turen.
Timeplanen ville bli trang, med tanke på levering av bil dersom vi tok den lange. Da tok vi den lange (turen). Den skulle ta tre timer og et kvarter inkl. te/kaffe.

Der stod det en vaskeekte Maori og spurte om det var noen geologer blandt oss. Dette var tydeligvis en spøk, men hans skrekk for et ukvalifisert foredrag over 3 timer. På turen var det tre andre enn oss og må med det hentydes til å være en liten gruppe. Vi dro av sted.

Langt inne i fjellene på en privat gård.

Først passerte vi alternativet, det var ca 15 busslaster + som skulle inn i billigmodellen (en kortere/nærmere hule). Det vi alle var kommet for å se var «Glowworms». Noe vår guide mente bare var tull, dette er larver som er på jakt med en fiskeline med lys i enden, punktum. Han hadde en eminent humor vi gledet oss over i de neste timene.

Glowworms

Bort fra busslastene dro vi (5 stk.) inn i dalene, over jordene, opp i høyden og hele tiden med historiske sideblikk fra vår Maori-guide.

Det han var mest opptatt av, var synkehull. Dette er når hulene kollapser og undergrunnen åpner seg. Han var oppvoks i området og med morsmelken hadde han fått det inn: hold deg vekke, alt faller og kan falle ned i disse hullene. Det fikk vi bevis på senere. Deler av turen kan få vestlandsveier til å blekne. Grus, bratt, svingete og spektakulært. Turen tok ca 40 min. frem til han slapp oss løs. Han kjørte videre for å møte oss ved en hule.

Inn i mørket bar det.

Vi fulgte en sti nedover i terrenget, der kom en elv, en bro og en åpning som viste seg å være hulen. Elven bare forsvant inn i hulen. Det gjorde vi også etter at hjelmer og lykter var plassert på hodet. Første oppgave var å få nattesynet. Da kom lysene, en etter en, til en himmel, til en hel Melkevei. Der satt vi stille i en større gummibåt, stille som i en katedral.

Bildet er lånt – man trenger stativ og tid for å få til dette.

Blikket var vendt mot «stjernene» (glowworms). David Attenborough har uttalt at det han så i denne hulen er noe av det mest fantastiske. Der satt vi 5 stk. + guide i nesten en halvtime og bare gapte. WOW.

Jeg savnet ikke busslastene eller Sefietrynene, her var det ro og opplevelser for livet, WOW.

Ved «helvetes port – Neida bare der vi skal tilbringe neste time.

Til slutt havnet vi utenfor Melkeveien og ble dradd ned i undergrunnen, bokstavelig talt. For nå gikk vi under synkehullene. Dypere og dypere gikk vi inn i neste grotte/hule. Noen steder kunne vi se opp til overflaten/himmelen der synkehullene hadde oppstått. En vakkert syn, men på grottegulvet var den andre siden av hullet. Der lå beinrester etter kadavre. Her var også rester etter dyr som er utdødd.

Som bananfluer i en eddikkopp – ned i synkehullene.
Inn i dypet.

Gliste hele veien til Auckland som var en 2.5 timers kjøretur.
Da er ukens biltur over og vi parkerte den nye bilen ved 1070km
Noe som tilsier at vi har kjørt 103 mil på kryss og tvers i NZ (Den var kjørt 35km ved overtakelse). Vi har en spennende dag igjen i morgen, men føler vi har kommet et godt stykke under kappen på NZ.
I morgen er det vingårdene på Waiheke som er målet, NZ vin :o)

Så dagens plukk:

Om jeg ikke har nevnt det før – kineserne kjøper opp skogene her.
De får ikke eie landet, men kun det som vokser over.

Det å være syd for ekvator gjør noe med hjernen når du kjører bil.
Da tenker jeg på hvordan jeg orienterer meg. På ettermiddagen er skyggen på feil side av bilen og jeg har følelsen av å kjøre i feil retning.
I tillegg sliter jeg med å forklare dette fenomenet til Copilot som syntes alt er OK.

Low on cash in a Flash – et slit å finansiere denne turen.
Dette tårnet er det som marker først hvert nytt år med raketter som skytes ut i sirkel fra den største kransen. Sett fra rommet vårt i Auckland.

Aukland dag 17

Waiheke – Mudbrick Wineyard

I dag gikk det greit med en sen frokost. Vi har sjekket inn i en moderne leilighet i en 30 etasjers «Skyskraper» et stenkast fra havnen i Auckland. Deilig, denne leiligheten har alt, også vaskemaskin og tørketrommel – vi er nullstilt i klesveien og folk trenger ikke å gå på andre siden av gaten for å passere oss lengre. 

I går kveld studerte jeg taket på nabobygget hvor det hang noen tau og alt så både bratt og skummelt ut. Dette ble morgenens underholdning.

Alt dreide seg om høyde. En mann dukket opp på det omtalte nabotaket og startet vandring uten sikring….. spooky. Neste oppdagelse var morgenens vandring og hopping fra Skytower. Der startet de med å sende grupper rundt på utsiden av tårnet, vandrende på en «planke» av en sti.

Vandringen starter rundt tårnet. Selv copiloten ville ikke prøvd dette.
Her kommer neste gærning i det han kaster seg ut. Se flere bilder i arkiv.

Samtidig drev andre med å hoppe i fritt fall ved bruk av liner. Tiden ned var sekunder. Alt beskuet fra frokostbordet.

Der suste vi av gårde på det vi kaller en «westamaran» til Waiheke. En litt avslappet øy ca 40 min. fra sentrum. En sti gjennom skogen førte oss til Mudbrick, en anerkjent vingård med fantastisk utsikt mot Auckland, god vin, god mat og omgivelser som alene er verd turen.

Lurte litt på hva logoen er – det er en lysekrone.

Vi traff ikke på happy hour, men det ble både vin og mat. Sliter litt med navn, men det var både rød og rosévin med lammeskulder og noe snop etterpå.

Like før oppvasken mens smilet var på topp!

På vei ned samme sti til båten lyttet vi til fuglene som nå oppdaget at det mørknet og da skal det lages konsert …. Etter en vinsmakedag kan det hende man må gjøre noe i etterkant og det er vel greit alene på en sti. Tok oppstilling og alle forberedelser var utført, da ropte en stemme bak meg: Are you lost? #%&@@ NO – I`m peeing. Det var et følge på segway som tok turen gjennom skogen. Både fred og fuglelyder ble borte.

Etter retur til Auckland lurer jeg nå på hvilken badebukse jeg skal reise i i morgen, til Tahiti – Fransk Polynesia.

See You, som han sa i badekulpen i forgårs, regner ikke med han tar billetten?

Så kom gribbene.

I dag har vi nett som funker og da er det lagt ut videosnutter under: bilder/arkiv.

Blog New Zealand

Her skal vi i huler med lysormer, besøke Hobbitown hvor filmen Ringenes herre og Hobbiten ble spilt inn. Et besøk til noen varme kilder og vulkaner skal vi nok også rekke før vi avslutter med vingården MUD BRICK på øyen Waiheke.

Auckland City Hotel – Hobson St


Auckland City Hotel – Hobson St på kartet

Star Park Serviced Apartments – Auckland
Star Park Serviced Apartments på kartet
Kiwi på vandring.

Bilder New Zealand

Ser vi en Kiwi? Eller Hobbit? Og ganske sikker en Maori! Klikk opp bildene.

Kart & vær New Zealand

Biltur, øytur og byvandring ,-)

New Zealand
Land i Oseania
New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av 
Kongeriket New Zealand. Landet ligger i det sørvestlige Stillehavet. 
Maoriene kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land». New Zealand består i hovedsak av Nordøya og Sørøya.
Hovedstad: Wellington
Befolkning: 4,794 millioner (2017)

Auckland
Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av New Zealands urbane områder. Området startet som fire frittstående byer, Auckland City, Waitakere, Manukau og North Shore. Disse har med tiden vokst sammen, men er ennå fire avskilte myndighetsområder med egne valgte bystyrer og administrasjoner.
Befolkning: 1,657 millioner (2017)

New Zealand er litt større enn vi trodde og må begrense bilturen til nordøya.
Dette var planen, men mulig vi må kutte ut den nordligste delen (fra Auckland)
Klikk på kart for å se detaljer.

Overnattinger biltur sånn ca:
12.09 Auckland – Tauranga ca 204km
13.09 Tauranga – Matamata – Rotorua ca 117km
Her blir det privat flytur over vulkanene etter formiddag i Hobbitown
14.09 Rotorua – Taupo – Te Kuiti ca 238km
Seiltur til «Maori Rock Carvings»
15.09 Te Kuiti – Mangapohue – Waitomo – Auckland ca 268km
Fra Auckland tar vi hurtigbåt til «vinøya» Waiheke.

Klikk opp bildet for en «flytur» over noe av landskapet vi håper å få se.

Klikk her eller på bildet for å se Webcam Aukland. Klikk tilbake i bildet for å se tidsforløp.
Lenke til Reiseinformasjon – hjelp