Via Panama til Miami dag 36

Ikke noe å skrive om – trodde jeg om dagen i dag

Og hva skjer da? Unntakstilstand, mormor i full narkokontroll og USA på sitt typiske. Får igjen begynne med begynnelsen som var presis kl 00.00. Da satte vi oss i en «pirat»taxi som hotellet hadde ordnet siden alle taxier var i streik. Vi hadde lagt til 1.5 time ekstra til flyplassen, totalt 4.4 timer før avgang. Informasjonen om unntakstilstand hadde ikke nådd oss, og det var kanskje bra. Merkelig nok kjørte vi direkte og på kortere tid til flyplassen. Ingen mennesker i gatene, men flere politi «busser» og kanskje 20 militære lastebiler med personell møtte oss på veien. Plutselig smalt det: og et forferdelig bråk kom fra bilens bakre del. Nå er det over tenkte jeg. Vi hadde kjørt over en veisperring av brente dekk mm og heldigvis var feilen en skavank på bilen som lett lot seg fikse. Det var flere tydelige spor etter gårsdagen.

Vi kom til flyplassen i god tid men bakerst i køen. Mange fly var kansellert og det betød ombokkinger og fulle fly. Det lå mennesker og sov over alt, skulle tro det var brutt ut krig og alle ville rømme. Fikk da opp på telefonen: NRK – unntakstilstand i Equador. (F) det er jo der vi er!Innsjekkingen gikk greit, men vi kunne ikke sitte sammen selv om hun prøvde på nytt. Resultatet var at på første flygning var det to ledige seter fremfor en av oss og på neste tur satt jeg alene ved vinduet – ledig ved siden av meg. En bagatell, for her begynte ting å skje. Vi gikk i hver vår sikkerhetskontroll – side om side, men den Ingegerd gikk i var mere avansert med full boddy scanning. Da hun var ferdig der tok de frem «svab»test uten å bruke den, men ba om passet på nytt. Merkelig men vi gikk no videre til avgangshallen og ventet. Ingegerd mente da at navnet hennes var ropt opp, noe jeg ikke var så sikker på. Som den hun er, gikk hun og spurte om det stemte. Resultatet ble at hun og to andre «jenter» måtte bli med i «Kjelleren». Tiden gikk og jeg ble nervøs for å bli sittende i unntakstilstand uten fly. Reiste meg, etter det jeg følte som en lengre stund, og begynte å småhisse meg for å få frem noen svar: alt går bra sa de. Nå hadde jeg fått nok tid til å gruble og det gjør ikke ting bedre. Til slutt kom hun, etter å ha vært i full narkosjekk med all bagasje. Hun var mildt sagt skjelven med tanke på at noen kunne ha puttet ……

Glemte å fortelle at vi var innom passkontrollen også, som normalt.

Den inneholdt alt man kan forvente ved besøk i USA. Hvorfor, hvor lenge, når går fly videre, hvor skal dere bo – en haug med spørsmål hvor vi må dokumentere billetter videre og hotellbekreftelse. Var det noen som sa dette ligner på Kina? – ikke visste vi at dette bare var begynnelsen!

Passkontrollen i USA så ut til å gå som en lek, men den gang ei. Først kø til masse automater som var selvbetjente. Alle kjente spørsmål, skanning av pass, bilde, fingeravtrykk osv. Det viste seg at dette bare var oppvarming. Papiret vi fikk ut av maskinen ble kastet av passkontrollør – ikke brukbart. Ny runde med alt på nytt etter en lang og fortvilende kø. Den hadde ingen struktur og vi havnet bakerst hver gang. Vi brukte rundt en time på dette prosjektet og USA er vinneren av total inkompetanse og likegyldighet i kundebehandling: 10 points!

Får ta med en annen bunnplassering: Copa Airlines
Elendig å ikke kunne sette oss sammen tross ledige seter.
Dårligste ombordstigning etter, platinium, gull, sølv, best i verden, gruppe 2 – 3 – 4 – 5 – 6
Ingen info om Ingegerd som bare var tatt av gårde…
Dårlig og ufullstendig sikkerhet om bord, ref vinduer etc.
Maten klart under alle andre selskaper.

Jeg hadde fått vindussete til Miami og det var imponerende å se Everglades og sumpene. Et gedigent område, mye større en jeg hadde drømt om.

Endelig i Miami Beach og tur på stipa, for dette var virkelig «stripa».Gedigne biler som man kunne kjørt de fleste norske biler inn i. Og bak rattet på alt som var kult og stort satt det en neger (korekturleser sier jeg ikke kan skrive eller si det (neger)- men jeg er vokst opp med det, basta).

Babe Watch Miami

Jeg har fortalt om at jeg var forberedt, trodde jeg, på hullet i lommen i USA.
Det hullet er hva som står på regningen og ikke det som står på menyen. Kan bare kalle de 2x + mva + ….

Vi fikk regning etter en lunsj i form av en kassalapp, men på den var det påført ekstra poster for hånd. Først var det:

Det det kostet i følge meny

+ Tips 11%

+ MVA

+ Byskatt

Så kom det skrevet for hånd:

Alt 1 – 15% ekstra tips

Alt 2 – 18% ekstra tips

Vi ble oppfordret til å følge alternativene men de godtok at vi «bare» betalte 11% tips som allerede lå i regnignen. (F). Tro hva vi gjorde.

Som et tillegg kan det sies at denne enkle lunsjen trolig var vårt dyreste måltid på turen. 

Om denne prisen var dyr, må dere se på bildet under WOW – WOW

Ca 3600 kr. For å leie en strandstol en dag – noen bedre. Jeg spurte om det var riktig og det var det.

Må være litt positiv også. Vi har 30 grader, maten var god. Spennende del av byen for Art Deco stil i pastellfarger og vi fant kanskje byens eneste kolonial etter grundig leting.

På stripa

Små observersjoner:

Bilene her i byen har ikke skilt fremme.

Stranden her er nesten uten toaletter, noen finnes «inne» i byen.

På «stripen» var det negre som tok styringen med gullkjeder og dyre biler. Også på restaurantene var de i flertall.

Strand hovedkvarter.

Key West dag 36

Lets go west – Key West

Key står for øy og når den er et av de vestligste stedene i USA, blir det Key West.Key er en annen form av Kays som er mere brukt.

Denne morgenen var ikke noe unntak, opp kl 0600 for tur sydover til et vestlig punkt. Som kjent er Key West også det sydligste punktet i USA.

Enden på highway 1. En busstur på ca 4 timer hver vei, men med flott utsikt over sjø og Everglades. Det var i hvert fall tanken. Det viste seg at vi skulle passere 42 øyer og 43 broer. Nå er nå øyene større enn broene, ja noen var ganske store med mye vegetasjon langs veien. Vegetasjonen kunne være ganske høy og fordelen da var å sitte i «2 etg.» i bussen. Jeg tror en biltur kunne blitt litt «kjedelig». For langt uten å se det man trodde…. Turen gikk ganske greit, med en guide som snakket ustoppelig på spansk og engelsk. Informasjonen var grei å ta med og ga litt mere dybde til turen.

Enkelt å legge rør i varmen

Tar med noen ord om taxisjåføren bort til bussen. Han pratet i vei på amerikansk med dialekt som de fleste gjøre her.

Tar med noen ord om taxisjåføren bort til bussen. Han pratet i vei på amerikansk med dialekt som de fleste gjøre her. Hvor er dere fra: Norge. Dere har 5 mill. innbyggere: ja? (Hvordan vet han det). Dere vant alt gull i siste vinter Olympiade: Ja og vi slo russerne godt! Min tur: hvor er du fra: Russland (hadde en mistanke om det). Han – Dere vant Grand Prix i Russland med Fairytail: Ja – det var Rybak. Spiser dere svensk surstrømming: Nei – vi har lutefisk. 

Han hadde fått med hele familien fra Usbekistan for 20 år siden.

Som en sidekommentar: antakeligvis er 50% i denne byen (Miami) spansktalende.

Tilbake til turen som forlot Miami med soloppgang bak skylinen – flott.

I starten av 1900 bygget en amerikaner sammen med Rockefeller for egne penger en jernbane fra Miami helt til Key West for egne penger. Det tok 7 år, omtrent det samme som bybanen til Fyllingsdalen. Det er denne jernbanen som er grunnlaget for highway 1 i dag, etter at store deler av jernbanen ble skylt på havet under en «hurricane» i 1935.

Lange broer

Turen ned til Key West var fin, om litt lang – men til slutt stod vi der. Dette må være en av verdens største turistfeller med 4 milioner i året på en øy du lett går rundt. Det var mye historie og veldig mange fine gamle bygninger i stilige pastellfarger med spennende kombinasjoner.

Klassisk hus

Litt info om Key West:

Utenfor ligger verdens tredje største korallrev. På det skal det være flere skipsvrak enn noe annet sted i verden. Oppfattet jeg det riktig, skal det være like mange vrak der som i resten av verden. Frem til ca 1930 var dette USA`s rikeste by basert på berging, siden har det blitt bare turisme som de må leve VELDIG godt av. Ferskvannet må hentes fra «land». Marinen har en av sine større baser her. Den ble etablert tidlig for å stoppe sjørøveri.

Lenger kommer du ikke og køen for selfie var lenge enn polkø i gamle dager

Mange snopebutikker her for utsøkt kunst (sånn som alle kan like – bare ikke prisen). Halloween er startet flere steder, men huset under tar kaken!! 

Halloween

Da vi kom tilbake, så vi en som må ha vært godt «kanon». Lukeparkeringen avslørte han. Han hadde truffet en stolpe som laget en perfekt V i fronten, nesten inn til frontruten. Dette må ha skjedd minutter før vi kom. Damp/røyk stod fortsatt ut fra panseret. Alt dette i en trang sidegate, forstår ikke hvilken fart han må ha hatt?

Dette er den delen av USA hvor de «store» amerikanerne finnes. Ikke forstår jeg hvordan de kommer ned i et fly/buss-sete?

Priser og mva, tips etc er håpløst  – her skal alt tipses, helst mye.

Snop

Miami til London dag 37

Klar for dammen.

Da er dagen kommet, vi setter bena hjemover – over «dammen» og det er helt greit. Vi er mettet på inntrykk og merker at vi er på vei til å bli blaserte. Med det mener jeg at vi har sett og gjort så mye at nye ting sammenlignes med alt det bra, og skaper kanskje ikke samme opplevelse lenger, vi må rett og slett fordøye litt. Det blir nesten som gå på 40 konserter etter hverandre – da skiller du de nesten ikke fra hverandre til slutt selv om alle var kjempegode.

Miami Beach

Dagen i dag var deilig med at vi ikke trengte å forlate sengen av andre grunner enn frokost. Apropos frokost, amerikansk frokost – er det rart de blir fede her? I dag fikk vi tilnærmet bare tebrød og wienerbrød + kaffe og juice. Ikke noe for bioingeniøren selv om vi begge fikk ned «noe til kaffen». Har ikke nevn bioingeniøren, men det er samme som, mormor, finansminister og korrekturleser. Ganske praktisk å ha en som leser alt det små på etiketter og gir meg dårlig samvittighet nå og da. En ny milepel ble det også ved frokostbordet, – første gang siden 30 august at vi har snakket med noen norske. De satt på bordet ved siden av og kom fra cruise, ifølge dem selv var de godt over 70, men spreke og eventyrlystne. Hadde solgt en stor gård og var slik jeg oppfattet det «tjukk» i penger.

Varselflagg på stilig bu – fine farger

Vi fikk med oss en nyhet i morges: nordmann drept i USA. Hendelsen var av den riktig tragiske typen. Kort fortalt: han dro for å overraske svigerfar. Ringte på døren og ble skutt av svigerfar i det han åpner døren. Dette fikk meg til å tenke på våpen. Hvor mange har vi gått forbi på gaten, eller sittet på bussen med, som har våpen – helst ingen, men det er vel for naivt tenkt.

Det ble en tur på stranden, bare tur, før vi skulle ta taxi til flyplassen. Fint i dag med store bølger og sval vind i dagens 30 grader. Litt interessant å se fargekombinasjonene på flaggene livvaktene bruker. To flagg kombineres og i dag var ikke dagen for de store svømmeturene. Hakket under stengt.

Uten for stranden seiler båtene forbi.

Nå skal vi «spise» inn 6 timer på 7.4 timer med flyturen. Må sove selv om det ikke funker. Ble overrasket da Norwegian kom med mat til oss, noen må ha ordnet det, for vi hadde backup og det var få som fikk mat ombord.

Liten tankestrek: Vi har møtt mange tollere og passkontrollører. Her er det stor forskjell – de som behandler oss som kunder og de som ser på oss som problemer. Det er flest av de siste. Da er det kjekt når man møter den førstnevnte sorten – de blide. Det gjorde vi i dag når jeg forventet helv…. etter å ha blitt tatt ut til siden med håndbagasjen.

Hun trakk frem en juice og jeg ble skyldbetynget. Ikke noe farlig, håper dere har kost dere både her og tidligere på reisen. Ha en strålende dag ,-)  

Art Deco

I Quito var det en søt passkontrollør (kvinne) som smilte pent til meg på utreise og spurte: har dere hatt det fint her? – hvordan skulle jeg svare på det når det var unntakstilstand og spørsmålet føltes stilt som om: kan jeg bli med videre – bort her i fra? – det ble et smil i retur og: Galapagos var kjempebra!

Ikke den mest spennende dagen – men nå er vi snart hjemme igjen. Fikk med oss på webkameraet at det er frost hjemme. Det hjelper ikke å ta med de 30 gradene her, selv om det føles som om de er på vei – mye turbulens nesten hele tiden.

Surfin safari når det snør hjemme

Hjemreise dag 38

Landet på Gatwick ca 06.20, eller 00.20 US tid. Tar vi utgangspunkt i US tid, har vi egentlig bare vært en «kveld» på flyet og det med veldig mye turbulens. Med andre ord: vi er i London uten noe søvn. Dette husket jeg fra sist jeg dro over «dammen» denne veien og var fast bestemt på å gjøre noe med det – det gikk bare ikke.

Ikke overtrøtt, men må knuse noen timer til neste fly kl. 10.50. Det gikk greit og vi var på vei til Bergen. Heldigvis falt øyelokkene ned og det ble en times søvn+
Ved «gate» i London åpnet verden seg i form av skravling på bergensk, mange.
Nå var vi hjemme….. og kan la ting synke inn. Alt har gått bra og det var til overmål en knall opplevelse. Tar en oppsummering i «Epilogen».

Morrea

Blog Miami & Key West

Miami er vel USA`s Monaco på steroider. Høy solfaktor og raske båter. PS – klikk på båten over :•) Vi tar en tur på byen fredag og langtur til Key West lørdag. En liten strekk og bytur søndag før vi setter kursen hjemover via London. Så er det høst :•(

Ocean Five Hotel, South Beach – Miami
Ocean Five Hotel, South Beach på kartet

Bilder Miami & Key West

Det blir nok noen bilder disse dagen også skal du se B-) Klikk opp bildene.

Kart & vær Miami – Key West

Her valgte vi en tur over alle broene til sydspissen av USA

Miami
Miami er en by i den amerikanske delstaten Florida. Miami ligger i Biscayne Bay-området, mellom Everglades nasjonalpark og Atlanterhavet. Miami er den største byen i kommunen Miami-Dade basert på folketall, men kun den nest største byen i Florida basert på areal. Miami ble offisielt utnevnt til by den 28. juli 1896.
Befolkning: 408 568 (2010)

Key West
Key West er en by i Florida Keys i Florida i USA. Byen er det sørligste punktet i Fastlands-USA og det vestligste tettstedet i Florida Keys.
Befolkning: 25 208 (2017)

Vi skal bo midt i «smørøyet»
Det blir en lang tur, hele 16 timer med opphold, tur retur. Får håpe det blir en avslappende dag med mye å se på. Dette er jo klassiske steder vi kjenner igjen fra mange filmer. For de som ikke vet det: Key West er sydspissen av USA og der Ernest Hemingway bodde deler av livet.
Dette er ganske sprøtt: klikk på bildet og få opp et flyfoto – dra deg oppover i bildet: zoom inn og ut. Se hvor mange som har båt (kan ha) i hagen, 1000, 10 000 eller 100 000? Jeg tror kanskje flere. Ikke gi deg før du er ute av byen og litt til….. Du må faktisk dra langt innover i landet også (zoom langt ut)
Når du er ferdig kan du gjøre samme øvelsen nedover – helt til Key West :•)
Lenke til Reiseinformasjon – hjelp