Ku-ring-gai Chase National Park – Aboriginal rock art + utsiktspunkter
Reisetid: 45–60 min nord
Hvorfor dra:
- Historiske aboriginske helleristninger
- Fjorder, utsikt, regnskog, korte turer
- Mindre folk enn Blue Mountains
- Båttur i “fjorden” Cowan Creek for ekstra naturopplevelse
Litt om været – og andre store naturkrefter
Vi starter dagen med været, for det er jo sommer her. Temperaturene er det vi hjemme ville kalt svært behagelige, men her nede kan ting snu raskt. Landskapet er ganske flatt, litt småkupert, men ikke nok til å skape eget vær. Været kommer rett og slett inn fra alle kanter.
Det er særlig to vinder som bestemmer stemningen: sønnavind og nordavind – ikke helt ulikt Bergen, egentlig. Med sønnavind blir det raskt kjøligere, mens nordavinden gir varme og behagelige dager ( ganske ulikt Bergen). Forklaringen er enkel: sønnavinden kommer helt fra sydpolen, mens nordavinden har reist via innlandet i Australia, som stort sett består av ørken. Gratis stekeovn, med andre ord.
I tillegg har vi opplevd et litt merkelig, men fascinerende fenomen: Det kan være klarvær og litt kjølig, men likevel føles det varmt. Forklaringen vi får her er høy UV-stråling. Altså: det er kjølig i lufta, men sola stråler
Gårsdagen – kjølig start, tropisk slutt
I går var en sånn dag. Morgenen startet lett kjølig, noe som egentlig passet fint siden vi skulle på tur i en av nasjonalparkene like ved. Etter å ha vandret gjennom skog og kratt, kom vi ned til stranden – og der var det rett og slett varmt og nydelig, selv om temperaturen bare var rundt 21 grader. Vanntemperaturen var definitivt høyere, så det ble mye tid i sjøen.
I Australia har de egne gassgriller klare til bruk i nasjonalparkene. Dette for å unngå egne livsfarlige forsøk på grilling.
Ut på tur og aldri sur
Stien ned til stranden var et kapittel for seg: først åpent terreng, så regnskog, deretter en bratt nedstigning før vi endte opp på noe som best kan beskrives som en Indiana Jones-sti. Smal, svingete og veldig ekte. Her klarte yngstemann å miste lekeballen sin. Den ble erklært tapt for alltid – ingen var villige til å risikere livet for å hente den.
Strand, mangrove og usynlige farer
Stranden viste seg å være mer enn bare sand. Den dekket delvis en mangroveskog og var helt fantastisk å utforske, både for barn og voksne. Strendene ligger tett her, og hver eneste én føles som en liten perle.
I nasjonalparkene er hunder, katter og andre kjæledyr strengt forbudt. Forklaringen er enkel: Man vil ikke at de skal jage eller skade dyrelivet. Personlig er jeg ikke helt sikker på hvem som burde vært mest redd for hvem – vi aner jo ikke hva som ligger i gresset to meter unna. Når kjæledyr er utestengt fra parkene, har de heldigvis laget egne hundestrender i nærområdet.
Totalt så vi tre slanger denne dagen. Bare den siste fikk jeg tatt bilde av. Bildet lot jeg ChatGPT analysere, og resultatet kan dere lese under bildet. Spoiler: Den var ikke der for å kose.
Siden bildet er tatt i Sydney, Australia og ut fra farge, kroppsform og hodefasong ser den sterkt ut som en Eastern Brown Snake (østlig brunorm, Pseudonaja textilis).
Hvorfor denne arten passer:
• Svært slank kropp
• Jevn brun-grå farge (ofte uten tydelig mønster)
• Smalt hode uten markert hals
• Vanlig i Sydney-området
• Ofte sett i tørre busk- og steinområder slik som på bildet
Andre vanlige alternativer (som rød-bukket svartslange eller pythonslange) passer dårligere med fargen og kroppsformen.
Viktig:
Eastern Brown Snake er en av verdens mest giftige slanger.
Hvis du er i nærheten av den:
• Hold god avstand (minst 5–10 meter)
• Ikke forsøk å flytte eller forstyrre den
• La den trekke seg unna av seg selv
• Kontakt lokale wildlife-tjenester om den er på eiendom
Hvis noen blir bitt: ring umiddelbart nødnummer (000 i Australia) og bruk trykk-immobiliseringsbandasje.
Bildene under er hvor vi oppdaget denne slangen.
Utenfor stien i Australia
Jeg oppdaget en stein (svaberg) med hull i og ungdommene kikket ned, og klatret ned. Der lå den.
På veien/stien i nasjonalparken fikk vi også ser «helleristninger» fra Aboriginere.
Beer time og bygdeplakater
På vei tilbake fikk jeg beskjed om at det var beer time – altså øltid. Da var det bare å styre mot en av stedets større barer. Litt som «Zachen» i Bergen på en solskinnsdag: fullt av folk, glass i alle former, med varierende innhold. Flest ungdommer, men aldersspennet var imponerende.
Stedet hadde også det vi må kalle en oppgradert drive-thru selvbetjent vin, øl og spritutsalg. Med egne kjøleskap direkte i gjennomkjøringen.
En annen artig observasjon er et veistykke på rundt én kilometer før vi kommer til tettstedet vårt. Her er det tett i tett med plakater på stolper og trær: giftemål, bursdager, «velkommen hjem» og gratulasjoner i alle varianter. Trafikken går faktisk litt saktere her – kanskje folk leser. Jeg spurte hvem som tar ned plakatene. Svaret var omtrent: «Det ordner seg.» Én bryllupsplakat hadde da også hengt der i fem måneder.
Thaimat, medbrakt vin og tidlig kveld
Kvelden ble avsluttet med thaimat på en av stedets mest populære restauranter. Litt artig system her: Man kan ta med egen drikke. Man betaler da nesten bare for glasset og oppvasken – cirka 28 kroner – og kan stille med en hel flaske rødvin. Det er en ordning jeg fint kunne støttet hjemme også.
Avslutningsvis må det nevnes at lyset går tidlig her. Bokstavelig talt – og i dobbel forstand. Det er sommer, men sola går ned rundt klokken 20.00, og klokken 21.00 er det mørkt. Etter dagens aktiviteter er alle stuptrøtte mellom 21 og 22. Med andre ord: Lyset går tidlig og hver dag.
Det er i dette tidsrommet jeg prøver å skrive reiseskildringer. Eventuelle feil skyldes Ole Lukkeøye. De rettes – kanskje – dagen etter. Denne historien måtte i alle fall vente til neste morgen. 😴
