Først litt om biler her nede, for det er faktisk ganske store forskjeller fra Norge. Familien vi bor hos har for eksempel en syvseter Kia – en biltype jeg ærlig talt aldri har sett hjemme. Her derimot dukker den opp overalt. Slik er det med mange bilmodeller: det som er sjeldent i Norge, er hverdagskost her. Som jeg har nevnt tidligere, er det også tydelige forskjeller mellom sør og nord i Australia. Lengre nord var det langt flere pickuper, ofte utstyrt med snorkel – tydeligvis mer jungel og mindre IKEA der oppe.
Dagens tur gikk til Manly, et sted jeg har vært før og aldri trodde jeg skulle besøke igjen. Ikke fordi det ikke er fint – tvert imot – men sist gang var det bare en rask avstikker fra Sydney. Manly er en liten forstad helt ute ved kysten, og de klassiske fergene pendler fram og tilbake over til havnen. Når jeg sier klassiske ferger, mener jeg selvfølgelig de gule og grønne. Manly er populært både blant turister og Sydney-folk, og i dag var det virkelig fullt. Her er det flust av spisesteder og en fantastisk strand.
Vi tok fergen inn til Sydney Harbour – kanskje den aller fineste måten å ankomme byen på. Underveis får man hele postkortet servert: operaen, broen, skyskraperne og utsiktstårnet. Inne i havnen lå det også et gedigent cruiseskip, og på broen (bil) var det tydelig at forberedelsene til nyttårsaften var godt i gang.
Vel i havn tok vi bybanen videre inn i sentrum. En liten, men genial detalj: her «tapper» man kort eller telefon både når man går på og av. Systemet regner selv ut hvor langt du har reist og hva det koster. Enkelt og smart.
Selv om det er søndag, er det umulig å merke. Byen er smekkfull, og alle butikker er åpne. Overalt reklameres det for nyttårsaften, og det finnes til og med en egen nettside som gir full oversikt over arrangementene. Det er bare å klikke seg inn – det virker som halve byen allerede er klar.
Det er heller ingen tvil om at økonomien har det bra her. Antallet og størrelsen på luksusbutikkene er mildt sagt imponerende. Egne varehus kun for de mest kjente merkene. Det groveste eksempelet var en butikk med kø utenfor – og bare én kunde inne. De slapp tydeligvis inn én om gangen, som om det var en privat audiens.
Andre steder var butikkene stappfulle, med lange, organiserte køer utenfor. Salget pågår fortsatt og skal visst vare i en hel måned.
Vi ble sultne og fikk anbefalt et spisested i kjelleretasjen på et av de store varehusene. Litt uventet, men for et sted! Bord og mennesker så langt øyet kunne se. Kø for å bestille, kø for å finne plass – men det var verdt det. En stor bolle med salat, full av smak og innhold, traff blink.
Deretter ruslet vi gjennom en park i nydelig vær og kom til byens store katedral. Vi måtte selvfølgelig inn, og ble imponert både av størrelsen og utsmykningen. Faktisk var dette første stedet på turen hvor vi virkelig så spor av julen. Både inne og ute var det pyntet med krybbe og Jesusbarn.
Legg også ved noen bilder av juletrærne – de gjør seg overraskende godt side om side med palmer. Byens eget juletre var for øvrig noe helt for seg selv, både i størrelse og design. Ikke helt gran fra Fløyen, men absolutt godkjent.
Så gikk turen tilbake samme vei: båt til Manly og bil videre til Avalon. Ettermiddagens høydepunkt var som vanlig en rolig stund på terrassen. Fuglematingen har nå kommet til et nytt nivå – fuglene lander rett i hånden. Fargene og mangfoldet er like imponerende hver dag, og jeg blir ikke lei. Kookaburraen satt tålmodig og ventet på mer kjøtt, men var tydelig misfornøyd da den bare fikk vanlig skinke. Den er så tillitsfull at man fint kan klø den på brystet.
Tidlig kveld ble markert med pizza etter junior sitt ønske. Han reiser i morgen til Saudi-Arabia for fotballturnering og blir trolig borte i rundt en måned. Går det riktig bra, er det visst ikke umulig at vi ser ham igjen i OL i Los Angeles. Små steg, altså.
Til slutt må jeg nevne karen som møter oss utenfor inngangsdøren hver kveld. En edderkopp som holder seg godt skjult på dagtid – antakelig for ikke å bli fuglemat. Her er det så mange giftige edderkopper at folk knapt reagerer. Denne får i hvert fall være i fred. Hvor giftig den er, vet jeg ikke. Neppe dødelig, men definitivt ikke en man ønsker å bli for godt kjent med.
Og det var det vi rakk i dag. I morgen blir det en særdeles rolig dag – og det kjenner jeg blir helt perfekt
