Andre juledag, eller Boxing Day som det heter her, er noe helt annet enn hjemme. Ingen rolige familietradisjoner, med nok en familiemiddag og definitivt ingen sofakos. Her er det kaos. Og litt mer kaos. Dette er årets store handledag – ikke byttedag. Med tilbud på opptil 70 % avslag blir folk sluppet inn i butikkene i nøye organiserte køer, omtrent som om det var konsert med et verdenskjent band.
Bare det å komme seg inn på kjøpesenteret var en øvelse i tålmodighet, og parkering var mer et håp enn en plan. Underveis fikk jeg høre at «nå er vi i Hongkong». Ikke fordi vi så en skyskraper like ved senteret, men fordi det tydeligvis var asiatisk flertall overalt. Jeg føler jeg har brukt ord som fantastisk, gigantisk og enormt litt vel mye på denne turen – men akkurat her passer de faktisk. Antall butikker og størrelsen på dem følger samme skala.
selvfølgelig har et hvert anstendig kjøpesenter senter egen ishall.
Heldigvis slapp jeg relativt billig unna da jeg fikk gå en tur alene, i stedet for å stå parkert utenfor diverse klesbutikker og stirre tomt inn i luften. For øvrig har temperaturen krøpet ned mot 14 grader i dag, med litt regn på toppen. Det føles rett og slett som vinter. Fascinerende hvor trøtt og søvnig man kan bli av å gjøre nesten ingenting. Hele dagen har hatt en døs over seg – bortsett fra minstemann, som tok det helt ut og sovnet momentant i bilen.
I dag er det også en årlig seil cup som går fra Sydney til Hobart i Tasmania. Det skal være med cirka 130 seilbåter i alle størrelser. Det ser ut som om de vil få en vindfull overfart som kan bli tøff for det minste båtene. Håper vi får sett litt av dette på TV. Været kan visst komme overraskende med raske endringer. Sist natt var det store ødeleggelser i nærheten av Brisbane lenger oppe på kysten. Vi fikk sett dette på morgen TV.
Lite visste jeg om cricket, og lite vet jeg fortsatt. Likevel spilles det turnering her hver eneste jul – mellom England og Australia, naturligvis. Det pussige er at det bare er én kamp, men den varer i fem dager. Fra klokken 10 på formiddagen til 4 på ettermiddagen. Fem dager. Én kamp. Jeg kan trygt si at denne informasjonen ikke gjorde meg nevneverdig klokere på cricket.
Det som i utgangspunktet så ut til å bli en litt daff Boxing Day, tok imidlertid en uventet vending. Vi ble invitert med på tur i skogen rett bak huset. For oss er ikke dette «en liten tur i skogen», men snarere en ekspedisjon i tett jungel. Her er vi virkelig i den australske skauen – med alt det innebærer av lyder, tett vegetasjon og en vag følelse av at noe kan krype, hoppe eller fly forbi når som helst.
Faktisk er det nesten like tett i boliggatene. Husene ligger bare fem til ti meter fra veien, men er så godt skjult av trær og busker at du knapt legger merke til dem. Det er som om hele nabolaget har gått i kamuflasjemodus.
Etter skogstur ble det en høyst nødvendig tur til butikken for å kjøpe melk. På vei hjem passerte vi en eiendomsmegler, og der ble jeg rett og slett litt satt ut av et hus som lå til salgs. Såpass at jeg har lagt ved en lenke – dette må dere virkelig ta en titt på.
Skal det være så skal det være – klikk der
Jeg tenkte at nå var dagen sånn nogenlunde ferdig servert. Men nei da. Ettermiddagen hadde mer på lager. Vi fikk besøk av en flokk kookaburra-fugler – de kjøttelskende, grilltyvende bandittene. Denne gangen tok det hele en ny dimensjon. Vi var klare med kameraene for å fange dem i aksjon, men én av dem var raskere enn oss. Den hadde allerede stjålet kjøttstykket rett fra tallerkenen mellom oss før vi rakk å få på linsa.


Derfra var det i gang. Fuglene ga seg ikke, og ungene fikk kveldens underholdning ved å se disse frekke gjestene komme tilbake gang på gang, stjele kjøtt og servere det videre til sine egne. Ikke nok med at de er frekke – de er også urovekkende rolige. Rolige nok til å stå stille og bli klappet på mens vi sitter og spiser.
Sendte opp dronen på en liten tur over byen eller kortere sagt stedet vi er på. Fikk den av gårde til stranden men fikk sterk vind varsel. Ser bølgene er litt større i dag.

Alt i alt: enda en dag i Australia. Litt vill, litt absurd – og helt som forventet. 🦜🌿















