En ny dag, og helt som forventet var dette ikke dagen for de helt store sprellene. Når planene er få, ender man som regel opp ett sted: på stranden. Der ventet fortsatt store bølger, men også skyfri blå himmel – en kombinasjon som er vanskelig å motstå.
På stranden lærer man raskt noen uskrevne regler. En av de viktigste er å se etter flaggene. De er røde og gule, og det er bare mellom disse det er lov – og lurt – å bade. Hvor flaggene står, varierer fra dag til dag, avhengig av strømmer, bølger, flo, fjære og sikkert en hel del annet som livredderne har bedre kontroll på enn oss. I dag sto flaggene et godt stykke borte langs stranden. Vi valgte å ikke gå helt dit, men tok hensyn til bølger og strøm der vi slo oss ned.
Etter en stund i solen melder behovet seg for et skikkelig bad. Havtemperaturen er helt perfekt, og før man vet ordet av det, står man og leker seg i bølgene som en unge – helt uten skam.
Da jeg gikk opp etter et lengre bad, la jeg merke til noe på stranden som jeg trodde jeg kjente igjen. Gjenkjente er kanskje feil ord, for dette var første gang jeg så en i levende live: en av de beryktede manetene det advares så mye mot. Jeg gikk for å hente telefonen for å ta bilde, men akkurat idet jeg var klar, kom en mann marsjerende og tråkket hele maneten rett ned i sanden. Maneten var ganske liten, bare noen få centimeter, og om han visste hva han gjorde, er usikkert. Han hadde i alle fall sandaler på – så han følte seg tydeligvis trygg.
Vi gikk opp for å spise lunsj i strandhuset der badevaktene holder til, og det var da jeg oppdaget et nytt skilt på stranden i dag. En tydelig advarsel mot maneter. Det viste seg å være såkalte Blue Bottle-maneter. De er visst ikke dødelige, men skal svi noe helt forferdelig. Som bildene viser, er det mye man bør holde seg unna på stranden her: maneter, klipper og kraftige strømmer. Jeg har riktignok ennå ikke sett noe skilt som advarer mot hai – og det er jeg egentlig ganske fornøyd med.
PS alle skiltene står med ca 20 meters mellomrom.
På vei hjem fra stranden ble det en liten handletur, og etterpå ville fruen i huset innom en bar for takeaway. Ja, du leste riktig: takeaway fra bar. Det er et konsept jeg umiddelbart kan stille meg bak.
Dagens siste punkt handler om oppklaringen rundt corona, eller covid. Det har lenge vært diskutert om dette egentlig kom fra Kina, noe de fleste av oss har tatt for gitt. Men i dag fant jeg beviset. Her i huset er det nemlig Corona som gjelder – og bare Corona. Det ble ekstra morsomt da jeg leste baksiden av flasken. Der står det svart på hvitt: Corona-øl er laget i Kina. Der fikk de den. Herrens reaksjon i huset var for øvrig preget av tydelig overraskelse.
Grilling på terrassen i dag, naaaaaam
Tar med et bilde av vårt store problem. Happybites/telenor fungerer ikke her.
Har satt inn Australsk sim for å kunne ringe/få data……
Takk for i dag. I morgen går turen til Sydney – før året renner helt ut.