Da er dagen kommet – i alle fall nesten. Det blir spennende å se hvordan julaften feires her. Selv om jeg vet dette egentlig ikke er dagen ennå.
Først vil jeg vise et bilde fra en tradisjon vi kjenner godt hjemmefra, nemlig Rampenissen. Familiens yngste er svært opptatt av dette, og dessverre ble figurene flyttet på dagtid. Det falt mildt sagt ikke i god jord. Heldigvis er det nye rampestreker hver dag, og dagens påfunn er et godt eksempel.
Området vi befinner oss i er, som kjent, nord i Sydney. Her består området av mange mindre tettsteder, selv om det ikke er lett å se – all bebyggelse er vanlige boliger som stort sett ligger spredt i skogen. I dag besøkte vi ett av disse stedene for å gjøre julehandelen. Som kjent kan julehandel fort bli litt kaotisk, og det er det her også. Men hjelpes meg for noen gedigne matvarebutikker! Vi startet i en matbutikk av et slag jeg aldri har sett maken til – kanskje noe som kan sammenlignes med de største i Danmark. Hver eneste avdeling var enorm, med et nærmest uendelig utvalg av varer. Ta gjerne en titt på bildene under.
Vin-, øl- og spritbutikken var ikke mindre imponerende. Her kan Vinmonopolet hjemme bare legge seg flatt. Om vi i Norge har en avdeling for rødt og en for hvitt, finnes det her sikkert ti avdelinger bare for rødvin – sortert etter druesorter, land og mye mer.
På et slikt senter møter man selvfølgelig også den ekte nissen.
Jeg er fortsatt like imponert over el-syklene jeg fortalte om tidligere. De har stort sett samme utforming, og vi ser ingen varianter som ligner de vi har hjemme. Jeg har fått med meg at disse brukes av barn helt ned i åtteårsalderen, og da omtales de som livsfarlige. Bruk av hjelm og annet sikkerhetsutstyr virker ikke å være en selvfølge. Det finnes både «Temu-versjoner» og selvsagt kvalitetsutgaver. Prisene varierer fra cirka 14 000 til 28 000 kroner.
En helt annen observasjon: TV-en står mye på her, og jeg er litt overrasket over det jeg personlig vil kalle søppel-TV for barn. Det vises mye gaming i alle former, med folk som stort sett prater mye tull. Men dette ser ut til å være akkurat det husets yngste trenger.
Etter handlingen ble det nok en flott dag på stranden, med mange bølger å bryne seg på. Vi måtte likevel forlate stranden litt tidligere for å få lammesteiken i ovnen.
På vei tilbake opplevde far i huset et øyeblikk som krevde litt opprydning. Da mor ble involvert i samtalen, satt tårene løst hos dem begge. Vi andre som fortsatt satt i bilen ble naturlig nok svært nysgjerrige på hva som hadde skjedd. Forklaringen – som skulle bli en overraskelse til eldste sønnen – skulle bli overbrakt så raskt som mulig.
Her må jeg spole litt tilbake: Faren (Dylan Macalistar) i huset er tidligere Brann-spiller og kom opprinnelig fra Australia for å spille fotball i Bergen. Dermed er vi solid inne i fotballens verden. Eldste sønn har tatt dette videre med glans. Mens vi var i Cairns, var han i Japan og spilte for Australias guttelandslag. Der var han kaptein. Han kom hjem i går, stuptrøtt etter en lang og kraftig forsinket flyreise.
Så tilbake til tårene: En av trenerne i toppdivisjonen hadde tatt kontakt og spurt om sønnen kunne bli med juniorlandslaget til Asia Cup i Saudi-Arabia. Dette er direkte kvalifisering mot neste OL. Ikke rart foreldrene er utrolig stolte – og sønnen har fått det som må være århundrets julegave. Vi andre var også lykkelige over å få være til stede da beskjeden ble overbrakt.
Han må dra om fire dager
Det kommer mer senere i dag, men det som skal skje i kveld er en overraskelse – også for oss som skal være med.
Litt fra gourmebutikken – lunsj
Ettermiddagen ble jo en helt annerledes julaften. Først begynte junior og mate kakaduene, da kom selvfølgelig en hel skokk med andre papegøyer.
middagen var klar og må bare få utmerkelsen fem stjerner. Lammelår med tilbehør jeg ikke har prøvd før. Utmerket.
Et av kveldens høydepunkt som vi var varslet om, var en tur i julegaten. Kunne virke veldig amerikansk men likevel det nærmeste vi fikk ha en fin julefølelse denne julen. Imponerende allikevel.
