Opp igjen til nok en dag her nord i Australia.
Denne dagen var satt av til turen ut til Great Barrier Reef.
En liten skuffelse møtte oss allerede da vi kom til båten – det var tydelig at dette kom til å bli svært folksomt. Jeg hadde et lite håp om at ikke altfor mange av de fremmøtte var dykkere, slik at det kanskje kunne bli litt mer plass utover dagen.
Jeg har vært veldig positiv til denne turen, men første skuffelse kom raskt: Vi var lovet bacon, egg og brød til frokost. I stedet ble det noen kjeks og litt melon. Litt bølger på vei ut til revet, men turen gikk greit – selv om den tok godt over en time, nesten to.
Vel fremme startet det totale kaoset. Alle skulle i det jeg vil kalle «dykkekostyme» – her var hel drakt helt nødvendig, riktignok tynn, på grunn av maneter og annet faenskap som finnes der ute. Når så mange mennesker skal kle på seg drakter, få på utstyr og ha hjelp, tar det tid. Heldigvis hadde jeg funnet en dykkepartner, så vi kunne dykke sammen.
Da vi endelig var klare, kunne vi faktisk legge av gårde alene utover revet. Etter alle mine dykk gjennom mange år må jeg si: dette var fantastisk. Her var koraller jeg aldri har sett før, og et rikt fiskeliv – mange av dem i god størrelse, med flotte farger. Det må riktignok nevnes at mitt vanlige problem dukket opp igjen: ørene var ikke helt med. Ikke at jeg hørte dårlig, men utligningen fungerte dårlig. Likevel klarte jeg å gjennomføre dykket, og jeg var svært fornøyd da vi kom om bord igjen.
Ifølge programmet skulle det nå serveres grillmat. Det skjedde ikke – men vi ble mette.
Før neste dykk ble det en interessant prat med karen, som jeg hadde truffet fra USA. Heldigvis var vi ganske på linje når det gjaldt diskusjoner om Trump og politikk generelt. Han ble nok mer sjokkert da han fikk et større innblikk i hvordan mange av oss europeere nå tenker om USA.
Neste dykk var minst like bra: fantastiske koraller og mange spennende fisk i alle størrelser. Vi kan vel si at dykket ble avsluttet med et smell – bokstavelig talt. En stor og aggressiv fisk traff meg rett i pannen, eller springskalle som det kalles i boksespråk. Dette var akkurat en av tingene det hadde blitt advart mot før dykket. Jeg har selv sett denne fisken angripe andre tidligere. Jeg så den bare ikke komme, og heldigvis ga den seg etter ett kraftig slag. PS: Den er både stor og tung.
På returen var vi lovet vin, ost og kjeks. Det ble vann og noen tørre kjeks. Da kan vi konkludere med at vi ble lurt av turoperatøren. Verken ordentlig frokost, grilling eller vinsmaking dukket opp – men dykkene var i det minste verdt turen.
Tilbake i byen ble vi kjørt rundt og for å sette av ved ulike hoteller. Det er faktisk en fin måte å få sett byen på. Én ting må sies: dette er kanskje den grønneste byen jeg har vært i.
Resten av dagen ble det god tid i bassenget, i en svært behagelig temperatur. De siste dagene har vi sett store, svarte fugler som kommer i flokker ved solnedgang. Jeg syntes de lignet flaggermus, både i størrelse og vingeform. Et raskt søk bekreftet mistanken: dette er Flying Fox – gedigne flaggermus som hver ettermiddag trekker inn mot sentrum.
En senere tur til vår lokale kafé avslørte at spritbutikken hadde tilbud på vodka og mye annet, markert med store skilt – ikke helt slik vi er vant til hjemme. Mange av produktene er faktisk de samme som vi finner i Skandinavia, blant annet eplecider som Somersby. Jeg fant også en liten spesialitet som viste seg å være dobbelt så sterk som den vi er vant til.
Jeg får vel avslutte med en strofe fra sangen: «Når jeg blir … det er da livet tar til.» Med tanke på at dykkingen fortsatt er spennende – og at jeg fortsatt henger med – føles det ganske treffende.
Takk for i dag.