Kystreisen fra Bergen til Kirkenes med Havila Kystruten vil bli en uforglemmelig opplevelse som tar oss gjennom noen av Norges mest majestetiske og uberørte landskap. På denne reisen kan vi forvente å oppleve en blanding av kultur, natur og historie som er unik for denne delen av verden.
Fra starten i Bergen, seiler vi nordover mellom fjorder og øyer. Underveis passerer vi idylliske kystlandsbyer, dramatiske fjorder og imponerende fjellformasjoner. Havila Kystruten tilbyr også muligheten til å utforske mindre kjente perler langs kysten, steder som ofte overses av turister, men som skjuler utrolige skatter av kultur og naturskjønnhet.
Et av høydepunktene på reisen er å utforske de arktiske områdene. Når vi nærmer oss Kirkenes, kommer vi inn i regioner preget av midnattssol om sommeren og nordlyset om vinteren. Kirkenes selv er en spennende destinasjon med sin rike kultur og historie knyttet til gruveindustrien og grensen mot Russland, men det får vi ikke tid til ,-(
Underveis på reisen med Havila Kystruten kan vi også delta på guidede turer og aktiviteter som kajakkpadling, fotturer i naturen og besøk på lokale museer og attraksjoner. I tillegg til å utforske landskapet, kan vi også nyte deilig mat basert på lokale råvarer og oppleve den varme gjestfriheten til de ansatte om bord.
Uansett om vi er interessert i natur, kultur eller eventyr, vil en kystreise fra Bergen til Kirkenes med Havila Kystruten gi oss minner for livet og en dypere forståelse for den unike sjarmen til Norges kystlinje.
Endelig var dagen her – våren var i luften, det var tirsdag, og vi (Helge & Trond) var klare for eventyr. Vi hadde bestilt turen den 28. desember 2023, og nå var ventetiden over. Under innsjekkingen føltes det nesten som å være på en flyplass, med bagasjebånd og det hele. Båten, bare 9 måneder gammel, lovet en flott reise foran oss.
Det er ikke første gang vi reiser sammen ut i verden. I 1983 var vi på biltur i Europa, i 2013 var det biltur i Portugal og Spania. Og nå i 2024 ble det en tur Norge på langs. Det er mer enn 40 års godt vennskap.
Det var imidlertid en liten overraskelse under innsjekkingen. Det virket som om lugaren vår manglet et vindu, en detalj som fikk Helge til å trekke på skuldrene. Men prislappen for en slik luksus viste seg å være mellom 10 000 og 20 000 kroner. Så vi lot det gå – det var ikke avgjørende, spesielt siden det var per person.
En rik meny som varierte fra sted til sted
Middagen, servert ved kaien i Bergen før avreise, skuffet ikke. En treretters meny, valgt fra et variert utvalg, møtte våre høye forventninger.
Langtidskokt lammebog
Inne på lugaren ble vi møtt av et kjent syn: en av mine gamle tegninger for Helly Hansen, komplett med instruksjoner om hvordan man bruker en redningsdrakt.
EvakueringsplanTdligere jobber
Et høydepunkt på turen kom da kapteinen uventet besøkte et søsterskip som lå til kai på Skolten. Deres improviserte fløytekonsert gledet alle om bord, og smeltet sømløst sammen med det pittoreske landskapet.
Havila Polaris ved kai i BergenJekteviken BergenKunst i trappPanoramadekkSøsterskipet i BergenAvgang Bergen
Vi ble hyggelig overrasket da vi seilte under Nordhordlandsbrua og inn i Radfjorden. På det tidspunktet hadde vi allerede satt oss godt til rette i jacuzzien, og forlot den først da vi passerte Toska.
Dagen avsluttet med et raskt stopp i baren før vi trakk oss tilbake for å nedtegne disse tankene. I morgen venter Ålesund – en ny dag, et nytt eventyr.
Våknet ca 06 for en dotur, men så på tv´n (som viser baugkamera) at vi nærmet oss Stadt. Fikk på meg tøyet og dro på dekk. Gløtt av sol og flokker med havsuler, riktig vakkert. Som en havets mann liker jeg å følge detaljene i landskapet, memorerer strekninger for senere bruk. Skipet (Havila) går veldig tett på flere steder og i trange sund. Vi passerer faktisk Honningsvåg også her, ytterst på Stadt.
Stadt, Runde i det fjerne.Ervika, StadtErvika, Stadt
Har jeg glemt noe som skulle være med? Næeeeei …..? Bare: Tannkost, solbriller og ladekabel til Iphonen – hittil….. Hvordan går det an? Kortet ned avgang hjemmefra med en time. Er det løst: Jada – i Ålesund.
Nå er vi i Ålesund, været er fint og tempen er nesten sommer. Mangler bare 10 grader. I solen er det veldig bra.
Først frokosten: helt annerledes, sitter med bordet og bestiller alt man vil ha. Antall skiver, pålegg, egg osv. Trenger vi mere, er det bare å gi beskjed.
Neste stopp: Aksla, hvilken kø og det opp trappene. Det ligger to av verdens største turistskip her dag + oss. Ikke lett å finne en Ålesunder.
Kø til Aksla i ÅlesundKø til Aksla i ÅlesundÅlesundÅlesund
Tilbake ombord for lunsj. Nok en opptur. Et rikt utvalg av retter som riktignok er små, men vi kan velge hvor mange vi vil. Knallgodt, som et tapasbord hvor vi bare bestiller og bestiller helt uten å betale :o)
Runde 2 Til Atlanterhavsparken. Det er enkelt med taxi, men hva koster det? Fikk en positiv overraskelse på kr. 200.- Ikke gale. Det er vel det det koster å sette seg inn i Bergen og det det koster å se på en taxi i Oslo.
Full pott med pingviner som mates og ivrige seler som ventet på mat. Mat fikk de og, god stemning der også. Oteren gadd ikke hilse på oss, men lå og sov med ryggen til.
Først må jeg nevne: det er folk fra hele verden om bord. India, Frankrike, USA, Tyskland, Danmark, Sverige, Finnland, Bergensere…… osv. Våknet i Trondheim til ikke det beste været, men ikke verre enn å låne en paraply og dra avsted. Det gjorde vi. Kom fort til Rockheim som er imponerende stort. Ligger helt nede i havnen.
Rockheim i Trondheim
Trakket videre og klarte å finne den gamle bybroen og da var vi like ved Nidarosdomen. En stille dag i dag med få biler i byen, det er jo Himmelspretten.
Nidarosdomen i TrondhemGamle Bybroen i TrondheimErkebispegårdenNidarosdomen i TrondhemGamle Bybroen i TrondheimNidelven i Trondheim
På returen fikk vi en ny «surprise»: logoen jeg laget for 40 år siden samt skilting står fortsatt på en butikk. Katten som er opprinnelsen til logoen ble fotografert i Fredrikstad i 1979 (se bilde).
På sjøen igjen med nok en ny knall lunsj. Ut Trondheimsfjorden og tett passering av Kjeungskjær fyr. Helt noe for seg selv.
Kjeungskjær fyrKjeungskjær fyr
Nå passerer vi Flatanger og det er der jeg hentet forrige båten min. Med andre ord, alt fra nå av er nytt farvann. Litt stolt over å ha tatt turen her fra og ned tidligere på egen skute.
Glemte å fortelle om en skikkelig kokko mann om bord i går. Han pratet høyt og lenge med seg selv. Om drap og andre ting, helt fjern. Sjelden vare. Kar i 60 årene.
Polarsirkelen kl 08.01 i morgen i følge mine beregninger ,-) Det er en konkurranse for alle om bord. Har regnet på siste avgangssted, nautiske og fart på skuta. Ved innlevering av resultat var jeg helt sikker, inntil hun spurte om jeg hadde tatt hensyn til vekten på båten i morgentimene. Sekunder teller også. Da er vi tilbake til flaks og det teller ikke @*¨+?*@$
Her er min og Chat GPT sin utregning
Spennende utsikt nå, som vi ikke ofrer for rødvinen på rommet.
Nå kvapp vi som bare «F». Fløyten dro til like over hodet på oss. Noen viftet med et flagg på land, sikkert en slektning eller ansatt. Siden fikk vi opplyst at dette var en dame som hadde egen «fan» side med maaaange bilder av Havila flåten og i retur fikk hun et drag i fløyten når hun vinket med flagget.
Buholmråsa fyrHurtigruten Kong Harald ved Rørvik
Ny fløytekonsert når vi møter Kong Harald på vei sørover. Her er vi i Rørvik. Etter det ble det to timer i Jacuzzien hvor jeg møtte er artig kar som kom ombord i Rørvik. Mye å snakke sammen om. Såpass at han kommer til Bergen ved første anledning for å få meg med podcasten sin.
TrænstavenHestmonkallen LovundHestmonkallen og Polarsirkelen
God morgen til Polarsirkelen kl 07.47 – 14 min. fra min beregning. Hva var feil? Polarsirkelen varierer sør og nord for dette merket (se bildet). Jeg brukte feil kart, det vil si – alle blir feil. Greit nok at de bruker et fast punkt, men det visste ikke jeg.
Ørnes
Tid for dåp. Det var iskaldt vann med isbiter i en gedigen øse som ble helt på innsiden av jakke og skjorte. Brrrrrr. Så nå er jeg døpt av Njord og ikke Neptun. PS mannskapet fikk en tøffere dåp.
Førstevalget i Bodø ble Flymuseet. Ikke et dårlig valg. Imponerende!!
Flymuseet Bodø Helge i gamletårnet i Bodø
Men dagen er ikke slutt.
360 grader rundt Nyholmen
Se den manøvreringen, rett og slett en 360 grader. Av med hatten.
LandegodeHelge nyter kake i kafeenBobler i jacuzzien
Vi skulket lunsjen for Flymuseet og straffen blir da kjøpelunsj om bord. Starter turen over Vestfjorden i jacuzzien i 1,5 timer. Nå siger vi mot «Lofotveggen». Et spill mellom skyer, fjell og litt sol. Ser helt fra Røst og inn fjorden og ned til Bodø. Mye fjell, spisse fjell og snø på toppene. Stille og fint over fjorden.
Kom til Stamsund, veldig lite sted, men nå kom solen litt mere med og fjellene ble riktig så dramatiske.
Værøy ytterst i LofotenLofotenStamsund LofotenLofotenLofotenLofotenLofotenLofotenLofotenVågakallen LofotenVågakallen Lofoten
Svolvær fra kl 20 til 22 med trolldrikk og rømmegrøt. Lå i jacuzzien og så på Svolværgeita. Legg merke til den berømte fiskerkona i innseilingen på bildene under. Fiskehjellene var fulle av torskehoder og ikke tørrfisk. Videre gikk turen til Raftsundet og Trollfjorden. Den trangeste og minste fjord en Hurtigrute kan gå inn i. Klokken er nå 00.30, men det er like lyst som på sommeren hjemme.
Fiskarkona SvolværFiskarkona SvolværFiskehjeller SvolværSvolværgeita i midten – SvolværSvolværgeita SvolværSvolvær – Litlmolla og NontindenSvolværLofotenRømmegrøt og gløgg – HelgeRulten LofotenLofoten
Begynner med et artig bilde i dag. Kan ikke vise det i morgen for da er det for sent. Bildet gjelder Nordkap, men der kommer vi ikke før i morgen, men: I dag er siste dag solen står opp der. Se på bildet – nå går den ikke ned før i august.
I dag hadde det vært mye billigere og bare snudd seg i sengen. Pulsen hadde også hatt godt av det. O`what a day. Det hele startet veldig rolig med utmerket frokost og en rolig, lengre innseiling til Tromsø.
Gisundbrua og Senja TromsTromsTromsTromsTromsTroms
Ruslet i land (vinterland). Det er grått som i november, kjølig og ingen ting grønt.
Plutselig slo en dør opp i hovedgaten vi gikk i, og ut kom en kar og ropte: Do dame, komme klippe. Do bli fin. Grrrrrr. Hva er det nå jeg ikke skal like? Frisører, utlendinger, Tromsøværinger?
Planen var en tur til Fjellheisen og toppen. Når taxien var under kr. 200.- gikk vi for det. Angret litt når vi fikk prisen på heisen: 415.- pr. pers. I heisen så jeg på utsikten, mens Helge så i veggen. Noe mer høydeskrekk enn jeg kjente til. Dette forsterket seg på toppen – høydeskrekken altså.
Tromsø – TromsøbruaTromsø – TromsøbruaTromsø – IshavskatedralenTromsø – Verdens minste pubPolaris ved kai i TromsøTromsø – IshavskatedralenFjellheisen TromsøFjellheisen TromsøTromsø – HelgeTromsø
Etter litt filming ville jeg zoome inn på flere motiver, men hvor er kameraet ?? I taxien, selvfølgelig, men hvor er taxien. Ringer sentralen som sender ut melding – ikke noe svar.
Taxien som stakk av med kameraet
Kort historien: ble hentet av en annen taxi med en ekte «Derek» (detektiv). Han la sjela i dette og kjørte rundt å snakket med andre taxier for å finne ut hvem dette hadde vært. Sporet han på skjermen og dro meg med på århundrets taxitur. Fikk se steder av Tromsø som sikkert ikke andre får. Ringte karen med kameraet, men han la på og kjørte lengre…. Fikk til slutt stoppet han og returnert sekk og kamera. IKKE spør hva dagens taxiregning kom på!!! Uansett: tax til taxisjåføren som fikk kr. på konto og jeg bilder og kamera i behold.
I går var et av de flotteste nordlys, helt til Italia. Det var bare et sted som ikke fikk sett det. Har visst noe med midnattsol å gjøre. Meldinger kommer på app hele tiden:
App som varsler nordlys
Her om bord er det ikke vanskelig å få noe å «drikke». Rundt halsen henger et nøkkelkort som går direkte på kontoen også. Pek på et glass med noe godt. Strekk frem halsen og kortet. Så tikker det i lommen når pengene går ut av konto.
Nøkkelkort til dør, drinker, utflukter osv…….
Dette kortet brukes også når vi går i land. Vis kortet, og fjeset ditt kommer opp på en slaks «mobil» og du er registrert i land. Samme med returen.
Litt fuktig ved avgang fra Tromsø, men i 39 graders vann med bobler på dekk, er det helt ok, selv utendørs mens vi passerer under broen i Tromsø.
Måltidene består av mange retter som du selv velger, mye znoooooop – yep! Å kombinere en meny kan noen ganger være en utfordring for det sies ingen ting om størrelsene. Løsningen på det er alltid: ønsker du noe mere? Andre retter? Menyen endres og følger steder vi passerer, torsk, reker, lam, ……. Under er et veldig lite utsnitt.
Lite utdrag fra meny
Tror en av servitørene her liker meg. Se den isen jeg fikk til dessert , ingen andre fikk slik. Når noen fra Unaiten spurte hvor hun er fra, kom svaret: Persia Amerikanerne rettet til Iran? Hyggelig dame som er helt Norsk og har det rette blikket.
Som isen under :o)
Det ble jacuzzi igjen fremfor GrandePrixe eller ka det no heter. Rekker vel poenggivningen. Rå natur, mye snø, lett regn og små steder vi kanskje har hørt om. Skjervøy sist.
Da er det dag 6 og vi har passert Nordkapp, men først vil jeg fortelle litt mer om maten og hvordan det fungerer. En kelner kommer til bordet med en «Mobil» og tar bestillingen som kan være: ( alt i stykker, biter etc ref. frokost her) 2 stk bondebrød, 2 stk laks, 1 sild, 2 stk Jarlsberg, 1 fruktfat, melk, juice, kaffe, bløtkokt egg, bagels med sjokolade… Bestillingen går direkte til kjøkkenet og leveres få minutter senere (2-3).
Utsikt under lunsj
Så litt fra kvelden i går. Vi forventet stinn brakke under showet, men det var det ikke. Vi kom sent, til poenggivningen. Det ble bare tre igjen som holdt helt til slutt og de var fra Bergen. Vi gikk en tur på dekk etter showet og der var det veldig lyst og vakkert kl 01.00.
EurovisjonsshowFinnmarkskystenFra heisen om bordFinnmarkskystenFinnmarkskysten – midnatssol
Første stopp i dag: Havøysund. En liten bygd langt i nord og langt ute i havet i et sund. Her møtte vi søsterskipet og det ble oppvist fantastisk sjømannskap med kort landligge og skifte av kaiplass. Jeg har sett havsuler og ørn på vår vei, men her ble det opplyst på høytaleren at det var hval i havnebassenget. Helge fikk se den, men jeg stod på feil side av skipet.
Neste punkt på dagen og turen er et av høydepunktene – Nordkapp. Vi la til i Honningsvåg hvor vi ble hentet av busser. Dette var eneste organiserte opplegg vi hadde planlagt å delta på. Prisene kan være en av grunnene til det. Denne bussturen koster kr. 1700.- pr. pers. På kaien stod det en maxitaxi som skulle ha 650.-. Er ikke sikker på om det var pr. stk. eller for hele bilen? Guiden på bussen var flink og ga mye info. Snø over alt og snart var vi oppe i tåken og der ble vi. Litt skuffende. Det var satt av 1,5 timer på Nordkapp, noe jeg syntes var mye, men det ble lite. Det er et gedigent senter hvor det meste er i tunneler nede i bakken. Brukte fort den tiden vi hadde, fikk sett globen i tykk tåke, men som nevnt, mye annet å se. Kuriositeten er at hele senteret er bygget rundt en innhugget autograf fra en thailandsk konge i 1907. Og – det finnes faktisk et eget Thai Tempel under bakken på Nordkapp. Visste du det?
Som vist på bildene, souvenirbutikken var enorm. Et annet moment var at vi var veldig få denne dagen. Rundt 100 personer fra båten vår og kun noen få andre. Ser bilder hvor 2 digre cruiseskip ligger i Honningsvåg, da må det være kaos. Som nevnt er vi kanskje ikke mere enn 100 reisende om bord, det er deilig. På vei til og fra Nordkapp (over Magerøya) så vi mange reinsdyr, ja helt ned i hagene inne i Honningsvåg. Om bord fikk vi deilig suppe og eplekake med egge- /vaniljekrem inne i. Gosj – den var goooood.
Nå sitter jeg (Helge blunder) på vei til Kjøllefjord. Så langt nord du kan komme i Norge og vi er enda et stykke lengre (ute i havet) Det har gått noen lette sluddbyger.
Tar en ting til, mens vi er i gang: skipet glir så stille fremover at man ikke føler man er på en båt – heller et tog som går lydløst på skinner.
På vei inn til Kjøllefjord møter vi Finnkirka. En av Europas flotteste klipper. Fantastisk i alle vinkler.
FinnkirkaKjøllefjordKjøllefjordFinnkirka
Litt uflaks for nå bader hele Magerøya (i det fjerne) seg i sol, helt uten tåke. I Finnmark bor det 2% av Norges befolkning på 15% av arealet. Her finnes ikke trer. Har kun sett noen i enkelte hager. Alle de små kystbyene ser helt like ut med slitte hus fra 50 tallet. Har nå også vært innom Mehamn og Berlevåg, men så ikke mannskoret der. Det vi derimot så under middagen var tumlere, niser, eller delfiner for noen. de lekte og «strøk» under båten.
Tumler – DelfinMehamnMehamnMehamn
De blir veldig like småbyene på kysten i Finnmark. Dette kan også skyldes nå når snøen smelter, noe som nesten legger et kamuflasjenett rundt tettstedet.
BerlevågBerlevågBerlevågBerlevågFinnmarkskystenHurtigruten ved Kjølnes fyrKystvakten ved Slettnes fyr
Opp kl 02.50 (som midt på dagen – lyst og fint) for å se Vardø. Whow – Whow, flokker med hvaler i en blikkstille sjø/hav. Første tegn til Vardø er de lett gjenkjennelige «Nato» radarene. Noe jeg ikke visste er at Vardø ligger på en øy. I øyen er det en vik som byen ligger rundt. Er glad vi sto opp, for dette er kanskje den fineste byen vi har sett på turen. Skulle gjerne hatt tid til en tur på land, men det var det ikke. Fra skipet kunne vi se det meste av byen, også den lille gamle festningen, kirken, tre små fiskebåthavner og måker som har reder i fenderdekkene på bryggen. Har vel ikke sett så mye fugleskitt i en havn før – og det luktet. Vi stod alene på dekk i niende etasje og på kaien kom en liten jente og vinket til meg. Hun kom sammen med familien som sikkert skulle til Kirkenes og kanskje videre… Det har gått og kommet passasjerer på de fleste stopp, men som regel færre en 5 stk. på de små stedene.
VardøVardøVardøVardøVardøVardø gamle festningVardøVardøVardø
Dette setter også et høydepunkt på 10 dager. Jeg har vært på det vestligste, nordligste og østligste punkt i Norge. Utvær, Nordkapp og Vardø. Skipet går ikke til Utvær, men der var jeg med egen båt fire dager før.
Det er det kaldeste vi har opplevd når vi kommer til Vardø. Det som også er spesielt er at det virker som om GPS og AIS signalene forsvinner(jammet?). Sikkert ikke noe rart når vi er bare 15 km fra russegrensen når vi ankommer Kirkenes. Innseilingen går via små fjorder hvor det ikke finnes hverken hus eller veier. I Kirkenes ser vi de første trærne, men nå er vi også så lang sør som Tromsø og like langt øst som Istanbul.
Skipet har gått stille og en av grunnene må være at det går på LNG (naturgass). Ingen sot eller røyk av det. I Kirkenes kom en gedigen tankbil med påfylling av LNG.
Det ble ikke mye å se i Kirkenes før vi gikk på bussen til flyplassen. Den er merket på norsk, samisk og finsk (om vi oppfatter det riktig) Skilting på hus, vei og flyplass har russiske tekster. 13. mai i dag og vi ble møtt av isflak (små) i innseilingen og ingen tegn til vår her. De lå flere russiske fiskefartøy i Kirkenes.
KjelmøysundetKirkenesKirkenesKirkenesRussisk tråler – KirkenesFlyplassen i Kirkenes
Da er det bare en 2 timers flytur til Oslo og en liten time til Bergen så er vi hjemme igjen.
Og er vi fornøyde? Ja virkelig. Kunne noe vært bedre, ja været (noen steder). Opplevelsene er for livet og forståelsen for «Norge» er bedre. Tar jeg turen en gang til – Ja, om mulig. Noe som må nevnes, ja – maten – helt knall. Også jacuzzien og …….
Flyturen til Oslo var fra vinter til sommer. Landskapet forandret seg sakte til grønt. Et sted så det nesten ut som sumpene i Everglades. Sikkert mye overvann grunnet snøsmelting hvor vannet ble reflektert av solen. Oppdaget på flyet at Norwegian hadde sendt billetten min til Bergen – til Bergen. Vi fikk problemer med håndbagasjen som de skulle ha betalt for. De tok både pengene og bagasjen og sendte den av gårde. Bare synd at billetten lå i håndbagasjen. Det ordner seg.
Dette skulle vise ser å bli en av de merkeligste dagene i mitt liv. Det var da mye? Ja, det å stå opp til litt over 0 grader i Vardø for så å komme til Bergen i 25 grader, sier noe om landet vi lever i. I Kirkenes var det trær, men ikke antydning til vår. Se bildene under. Klikk på bildene.
Kan vel kort beskrives som ettertanke og oppsummering.
Syntes det alltid er greit å avstemme opplevelsene med forventningene og resultatene. Grovt sagt må vi være godt fornøyd med turen, selv om været sviktet noen steder. Men det å få et annet vær enn ønsket, trenger ikke alltid å være feil. Naturen er vakker også når den speiler solstriper gjennom skyer og regn mot bratte fjell med snø.
Totalopplevelsen er en nesten til å føle på kroppen. Det hele blir komprimert i «Norge» som en lagret tanke i hjernen. Et kort «flash» og du kan se for deg hele kysten opp og rundt. Og da med alle de fjell, øyer, småsteder og fjorder som passeres. Ikke minst hvor typisk naturen kan være for hvert fylke.
Det å reise på denne tiden av året, med vinter i nord og full sommer i sør gir også kontraster. At dette er samme landet er nesten ikke til å fatte. Forskjellene på natur, levekår, årstider og avstander er ufattelig store.
Skipet: Havila Polaris med betjening skuffet ikke, tvert i mot. Full pot med poeng. For vennlighet, for maten, for opplevelsen – for å nevne noe.
Tror vi er enda lengre borte fra å forstå det og kunne eksistere i 9 måneder med vinter og en lang mørkeperiode. Kanskje vi burde oppleve en nordnorsk sommer på sitt beste?
I snitt sov vi bort ca 7 timer hver natt. Omregnet vil det si at vi ikke fikk sett 1/3 av reisen. Anbefalingen blir å ta reisen begge veier. Da får du med deg resten av stedene siden båten ankommer til andre tider.
Vardø – venter på sommer
Ble det kjedelig til tider? Trodde kanskje det, men: jeg fikk ikke lest BT, eller nyheter hele uken – heller ikke sett noe på TV. Hadde planlagt å sette meg inn i flere manualer for diverse utstyr. Fikk ikk åpnet en – tiden fløy.
Finnmark ble nesten en artisk/polar opplevelse – så få hus, så øde, nesten ingen båter på sjøen, ingen veier å se. Minnet nesten om Svalbard.
Flaks? Ja, vi hadde det vi må kalle «strykejern» på havet hele veien. Båten bare gled veldig stille gjennom sjøen.
Turen startet med en lang flytur til Hong Kong. De 2 første timene satt jeg og beundret Europa. Merkelig å sitte der i mørket og ikke se et øde sted. Lys og byer så langt øyet kunne se. Først over Svartehavet kom noen mørke flekker. Energibehovet må være enormt.
Det kaldeste jeg observerte på monitoren under en flytur var -59 grader, dette på et sted hvor bakketemperaturen var +30. Flyhøyden var 11 500m, noe som er omtrent avstanden fra Åsane til sentrum. Det er en skjør planet vi lever på, med et ozonlag som ikke er tykkere enn at vi kunne ‘gått’ det på noen timer. At temperaturforskjellen kan være 89 grader på 11km avstand er skremmende.
Ikke før i mitt liv har jeg forstått helheten av begrepet, den blå planeten. Noe som kommer klart frem på Google Earth ved å dreie til Stillehavet. At samfunn spredd over hele dette store havet har et samhold bedre enn det jeg oppfatter i Skandinavia er fantastisk.
Mars i september høres ut som en frase, men slik lever store deler av jordens befolkning. Det å se påskeliljer i september viser mangfoldet på kloden vår. I New Zealand oppfatter de vinteren akkurat slik vi gjør her hjemme, bare det at den er verst i juli. Enda mer underlig er det med mannen fra Aitutaki som husket sin kaldeste vinter. Den var på Rarotonga og da hadde det vært helt nede i 18 grader (pluss), noe helt forferdelig.
Underlige problemer.
Jenten som laget papegøyelyder i Australia for å vise hvordan nattesøvnen ble ødelagt, var starten på temaet søvn. På Cook Island var det haner som stod for nattens irritasjon, noen moskitos og varme på 25gr. hjalp ikke bedre på. Så var det selene i Morro Bay. Slikt et spetakkel skal man lete langt og lenge etter. Nå stopper det ikke her, for prøv en natt i New York i ‘bare 5. etg.’. Fløyting, sirener og en vifte på do, akk ja kanskje jeg velger sengen hjemme etter at naboguttenes bråk stilner etter at de har sovnet ca 02.00.
Det Engelske imperiet har satt spor langt utover det tyskerne prøvde. Ikke ante vi at så godt som hele Asia og Oseania (store deler av Stillehavet) var venstrekjørt. På nyhetene var det til og med land som gikk over til denne bestyggeligheten. Glemte å ta med India og en del andre. Som sagt var det bare USA som var høyrekjørt på vår tur.
En ting jeg regnet med på denne turen var at avstand som begrep ville endre seg. Det ble skremmende riktig, nå er liksom alt rett rundt svingen. Høres litt skrytete ut, men når du i dag kan ta et direkte fly fra Munchen til Los Angeles må noen være enig. De lange flyturene ble bare kortere og kortere. En underlig følelse vil jeg nevne og det var på Rarotonga: uansett hvilken vei vi reiste, så bar det hjemover.
Vi har det godt.
Tenker på de gamle konene i Hong Kong som stod ved veiarbeid for å dirigere trafikken. Hun gamle damen som tok turistene ut i havnen med båt. De gamle konene som feiet gatene i Bangkok Her snakker vi om riktig gamle damer. De yngre i Thailand som jobbet døgnet rundt i barene. Barjenten Linda som var 38år og kunne hverken skrive eller lese.
Mannen fra hotellet på Rarotonga som ikke hadde vært hjemme på 28år (New Zealand). Han jobbet 48timers uke og hadde ekstra jobb i tillegg. For dette fikk han 14 dagers ferie i året.
På markene i USA tok meksikanerne drittjobbene. Krokbøyd på en åker i stekende varme. Tiggerne. Amerikansk ungdom som kjørte rundt i biler vi bare kan drømme om. Også vi da som i ren ekstravagansa har kunnet reise på denne turen. Verden er ikke rettferdig.
Globale nyheter.
Mye av TVunderholdningen er global og det vi ser hjemme, gjør de også i mange andre land. Med nyhetene blir også verden mindre. Å sitte i California og se nyheten om en tsunami før den traff kysten der, ja selv før folk hjemme var våkne og fikk nyheten.
Tidssoner er noe underlig. Her sitter jeg og skriver, klokken er 04.18, men oppe i hodet er den 22.18. Er det rart jeg ikke får sove (er på flyet over Atlanteren). Fikk jo oppleve 19. september 2 ganger i år pga datolinjen.
Religion -‘God bless America’ stod det på et digert skilt på vei til flyplassen. Egentlig skulle jeg skrive om hvor sterkt religion står i fattige befolkningsgrupper og land, men så eier jo amerikanerne dette også. Jeg skriver no allikevel om de fattige. Sjåføren i Thailand som stoppet midt i et gatekryss og ba en bønn. Templene som ble forsynt men Fanta og ny mat hver dag. En Buddha for hver ukedag. Alt gullet i verden, kledd på Buddha’er. Alle kirken på Cook Islands som var sprengfulle, også av vakker sang.
På Cook Islands ble det ved alle felles middager som grillkveld, lunch etc. bedt bordbønn. De fattige er sterke i troen. Men en ting må nevnes, vi møtte noen riktig kokoe på turen. Så koko at du neppe hadde fått kontakt. Felles med alle var at de predikerte for Gud. Amerikanernes tro kommer eg ikkje til å forstå. Amen.
Skal vel ikke skrive noe etter Amen, men: alt var bra utenom United Airlines. Der ble vi behandlet som kveg. Ok – det var noen andre småting også, tips etc.
Og tar vi turen omigjen? Gjett om 🙂
PS – og ikke visste jeg da (2009) at det ble ny tur i 2019 🙂
Første bildet er tatt 18.09.2009, det andre 16.09.2019. Det mangler to dager på 10 år, men på samme sted: Mudbrick Vineyard & Restaurant – Waiheke, New Zealand
