Skal jeg si i går eller i forgårs når dagen i dag har samme dato og navn som «i går».
Vi har hatt reprise på tirsdagen og det trengte vi. Etter ankomst med hula hula band og tropevarme med tilsvarende fuktighet, fikk vi en natts søvn før vi skulle ta turens korteste flytur – 15 min. (8 i praksis). Veldig glad jeg ikke visste at denne turen skulle ta omtrent samme tid som selve flygningen fra NZ, 4 og en halv time. Korrekturleser er ikke helt enig, men da snakker vi innenfor 20 min. En ubetydelig detalj. Vi fikk to utsettelser, først på 1,5 time så en på 0,5 som ble lengre. Pluss oppmøte så ble et kvarters flytur det samme som selve turen i går (F). Og når slikt skjer mister vi selvfølgelig oppsatt program med seiltur i lagunen i «polynesisk» seilbåt. Det vi fikk med oss, er at her er nesten alt på fransk – også annonseringen på flyplassen. Vi forstod ikke et ord, hørte bare på stønningen at dette ikke var bra. Det samme var det da bussjåføren hadde snakket i det uendelige på fransk. Vi lurte på om innledningen var: forstår alle fransk?
Spurt på fransk…. Gledelig nok hadde han forstått at det var andre i bussen.
Da får vi heller se på plasteret: hytten på stranden, lå på stranden – det vil si det var ingen strand, den lå i praksis ute i vannet (nesten) PS de kaller det bungalow. Fikk tak i capitainen på seilbåten og vi var enige om at morgendagen, etter dykking, burde være et bra alternativ. Det vi ikke viste var at det skulle begynne å regne så alternativet var strålende.
I regnet gikk vi til butikken. At det regnet spilte ingen rolle i den temperaturen. Bort i mot 6 kilometer tur retur var en rask innføring i hva øyen kan by på. På vår vei passerte vi bananpalmer, kokospalmer og noe helt nytt: Mangotrær med frukt på. Dette har jeg aldri sett før og trærne var store som eiketrær – med masse mango på, ikke helt modne, men nedfallsfrukt viste sorten (de var modne). Alt dette så ut til å vokse vilt langs veien.
I butikken kunne man velge mellom å bli flådd eller bare levere inn lommeboken. I praksis deler vi prisen på ti av merkelappen, men den prisen som da står igjen skulle vi gjerne ha delt på to. Med andre ord det meste ligner mer en dobling av prisene hjemme.
Heldigvis finnes det lavere hyller med litt lavere priser, ikke fordi vi er blakk, men i ren sympati med de lokale indianerne.
Turen tilbake tok litt ekstra tid, det var så mange landkrabber. Finnes det på en øy kan du spørre? Og det gjør det i hopetall, enkelt forklart: det er krabber som lever på land (Mudcrabs).
Må ha en liten bemerkning om en eg kjenner som leser det meste nøye, men når hun velger tunfisk med vaniljesaus, er jeg ikke så sikker på om det hjelper (å være nøye).
I morgen som da blir onsdag er det tidlig opp til det som skal være «haidykk», spennende…
Nå har vi en Gekko på soverommet (om det skrives slik).
