Overraskelse kom når jeg skulle inn i taxien på flyplassen. Skulle sette meg inn fremme, men sjåføren vinket meg bort.
Det jeg ikke visste var at der er venstrekjøring her også (som i Hong Kong). Med andre ord var jeg på vei inn i førersetet. Når neste land er Australia, Newzealand og Cook Islands, så er det merkelig nok bare USA som er høyrekjørt på vår klodetur.
Vennligheten i Thailand må bare oppleves. Det er tydeligvis ikke nok arbeid til alle, så i enhver stilling er det 2 til 3 personer. På et hotell merkes dette og det blir mye hilsing.
Her er kostnadene en femtedel av hjemme. Bra hotell i Bangkok, knall++++ i Pattaya.
Men først dro vi til nattmarked i Sanlum i Bangkok. Her ble vi kjempe overrasket, flotte designting, rimelig, utrolig utvalg og enorm variasjon. Størrelsen var stor nok til at vi ikke rakk over mer enn ca 40%. Til vår store overraskelse var vi plutselig inne i et øltelt med plass til 5000? Her var det rockekonsert med fullskjerms fotballkamp bak. Stoppet musikken, slo de av kampen også, selv om den gikk direkte. Siden kom kamp og musikk på igjen.
I en butikk satt noen og lo noe enormt, de fikk fiskemasasje (se bilder).
Når kvelden var over, summerte vi til kr. 266.-
Og det for:
2 x taxi ca 3 km.
gourmet middag 2 pers
2 øl + 2 rødvin
2 stk. halvliter øl. 🙂
Neste dag (lørdag) dro vi til Pattaya. (• på kartet)
Det er 15 norske mil og taxisjåførene sloss om turen for under kr. 300.- Det tok 1.5 time. For den prisen kommer ikke jeg hjem fra fisketorget.
Alt dreier seg ikke om priser, men her merkes det.
Her går jeg rundt med den eldste damen og Linda med den yngste mannen. Noe er gale men utsikten er kjempe, fra rommet altså
(kan oppfattes anderledes) men vi har byens beste havutsikt.
Walking street Pattaya er noe av det mest crazy på denne jord. For å beskrive en bar: den kan bestå av 6 damer som jobber i team, men så er det bare det at det kan være 20 slike barer i denne baren. Da har vi altså 120 damer som skriker for å kapre deg som kunde. Hvor mange slike barer det er her i byen er nok hundredevis. Damene jobber nesten som slaver hele døgnet, hele uken og kommer seg neppe bort før det kommer en nordmann. Vi snakket med en på 38 år som het Linda, men hun kunne hverken skrive eller lese (triste saker). Merkelig nok er ikke alle damene damer heller. Linda syntes de har så mørke stemmer.
I flere av barene er en seksjon satt av til Thai boksing. Dette fikk det hele til sterkt å minne om Hjortejegeren. I kampene var det også europeere. Nesten hver kamp endte med knockout. Det var visst ikke uvanlig med sykebil.
Vi reiser tydeligvis utenfor sesong men nå er det fantastiskt varmt, grønt og frodig her med masse vakre blomster.
Første klesvask er unnagjort i badekaret. En siste om priser: det er nesten umulig å kjøpe vin og prisene for vin og sprit er neste som hjemme. Dette gjelder utenlandske merker. Regner ikke med at de lager vin her.
Det så ut som om de solgte hjemmebrent på gaten, men det var bensin på spitflasker til scooterne (se. bilder). Gatekjøkken er en person med to kurver i en stang. Nå regner det og det er deilig, barene ble fulle med en gang. Mann 70, dame 20. Drit i sykehjems utbyggningen sa mannen og kjøpte flybilletter.
Tilbake på hotellet. Det kan bli litt stressende for en gammel interrailer når det står en admiral i hvit uniform for å trykke ned heisen. Han klikker sammen skoene og gir full hilsen til luen hver gang vi kommer. Det er bare her det er milliær hilsen, ellers er det hendene sammen og et hjertlig bukk med et varmt smil (land of the smile)
Alle bygg med respekt for selv har eget tempel i hagen. (se bilder). Flere ganger for dagen settes det frem mat, drikke og røkelse. Etter å ha blitt lurt med på timeshare endte vi langt fra hjemmet. Når jeg avslørte hva det var, var vi uten transport hjem (gadd ikke høre på maset for premie). Tilfeldighetene førte oss så til den store Buddha. Her var det mange guder gitt, en for hver dag, mange kinesiske mm.
Da vi gikk en liten omvei fant vi til og med skraphaugen for utgåtte guder (se bilder). Relikvier av kongen går sammen med alle de andre gudene, men vi lurte på om det var en politisk protest siden mange figurer var uten hode. Her går jo alle som støtter kongen med gule t-shirts og de som støtter presidenten med røde, eller var det omvendt?
Luftfuktigheten er mer enn vi er klar for, men her bruker thaiene babypudder hele dagen. Hjem og dusjer etter jobb så er det pudder før de legger seg. Vi kommer hjem som noen barnerumper.Det så ut som om de solgte hjemmebrent på gaten, men det var bensin på spitflasker til scooterne (se. bilder). Gatekjøkken er en person med to kurver i en stang. Nå regner det og det er deilig, barene ble fulle med en gang. Mann 70, dame 20. Drit i sykehjems utbyggningen sa mannen og kjøpte flybilletter.
No har Linda fått flere venninner i barene og jeg får ikke lov å ha en? De er veldig pratsomme på sitt elendige engelsk men hyggelig til tusen. Linda ga bort alle sine juggel smykker mot ett i bytte (egenprodusert av barjentene). Tenkte det var ett dårlig valg å ta henne med her men hun elsker medmenneskeligheten og alle smilene. Vi har lært flere finurlige barspill, som å stable pinner som Stonehenge i etasjer til det detter..
Taxiene eller skal vi si busser, er pickup’er med tak over lasteplanet. De går linjært i en gate. De fløyter på alle de passerer for å få kunder og stopper der og da. Du trykker på knappen der du vil av og det hele koster 10 bath, 2 kroner.
Scooter ‘taxiene’ avtaler du pris med på forhånd og noen tar 2 passasjerer. Detter er til advarsel en ren risikosport.
Man blir dritlei gateselgerne og i dag kom det en som solgte Ray Ban solbriller. Da sa jeg: cheap Clas Ohlson og pekte på mine. Han repeterte ‘Clas Ohlson’ og trodde det var et merke muligens bedre enn Ray Ban som jeg hadde fått til røverpris.
På denne type tur blir det faktisk meget rimelig å shoppe. Vi gjør det med synet, for vi gidder ikke å dra noe med oss.
Her ville EU mye å ta fatt i. Det elektriske systemet i gatene ligner mer på sjorereir og kan i flere tilfeller lett nås fra bakken. Strømmålerne som vi kjenner hjemmefra er montert i øyenhøyde direkte på stolpene i gaten. Montørene går med finnlandshetter når de er oppe i stolpene, ikke spør hvorfor (se bilder).
Identitetskort med bilde er plassert på nesten alle ansatte. I taxier, ved veibommer mm.
Retur til Bangkok
gikk i limousine og enda billigere enn da vi dro til Pattaya.
Her trodde jeg det meste var skrevet om Thailand turen, men der tok jeg feil. Regnet med kanskje å få se slottet + noe. Dro til undergrunnsbanen og siste stopp for så å gå i feil retning. Da startet det hel., Vi traff er lærer som forstod at vi var på ville veier. Han kunne godt engelsk og anbefalte oss et tempel som kun var åpent denne ene dagen i året. Gikk vi der var vi sikret hell og lykke resten av livet. Videre stoppet han en motorsykkel taxi (som en rikshaw?) og avtalte pris for en time som også skulle inkl. flere attraksjoner.
Da startet virkelig det spontane. I tempelet var det bare en person, en australsk thai som kom for denne ene dagen. Han sendte oss videre til juvelproduksjonen for Cartier mm som kun i 7 dager hadde åpent for direkte salg. Dette pga 25 års jub. Disse dagene var også tollfrie. Lykken var allerede kommet, Linda gikk ut med hvitt gull og blå safir. Neste stopp var et nytt vakkert tempel med tilsvarende park. Timene gikk og vi var langt over avtalt pris med taxien som bare i seg selv var en historie verd. Det var blitt mørkt og palassene og templene lyste opp. Vi regnet med at turen nå var over, men taxisjåføren hadde en overraskelse på lur. I den største helligdommen i Thailand loste han oss inn en sidedør i mørket. Helt alene stod vi i noe av det vakreste på jord, ‘Wat Phra Chetuphon’, den gamle kongebyen.
Etter ti minutter viste det seg at det var to turister der til og vi traff en guide. Han tok Linda og meg med på en times privat omvisning. Først til den sovende Buddha, den er 46 meter lang og 16 meter høy. Det blir ikke mer imponerende når den er dekket av rent gull. Vi ble så spurt om vi kunne tippe på to spørsmål. Da vi svarte riktig på begge uten alternativer ble guiden sjokket, vi var det tredje paret som kunne svarene og det helt siden han startet i oktober i fjor. Da begynte jeg å tro på lykkens Buddha.
Det er så mye å fortelle om denne omvisningen, men jeg må se bildene selv for å få oversikten. En ting er sikkert, store deler av verdens gullreserver må være her. Og taxien ventet, alltid: smilende – take your time (det eneste han kunne på engelsk). Men han var jo bare en kjempesjarmerende ungdom. Det var nå gått fire timer. Tilbaketuren gikk i alle retninger, krysset seksfelts hovedgater i kvartaler som knapt nok finnes i India. I et stort område pakket de brukte bildeler til utsendelse. Her ble vi blokkert av en lastebil. Da begynte pulsen å nå nye høyder. Her var det mer enn skummelt og jeg satt med det meste av verdier. Ikke et sted jeg hadde gått alene nei.
Når vi en halvtime senere satt og spiste i det fasjonable strøket må jeg konkludere med at dette sansynligvis var den beste måten å se Bangkok på. Problemet er igjen engelskkunnskapene og den risiko sporten det er å kjøre med slike taxier. PS. Læreren sa at riktig motorsykkel taxi måtte ha gule skilter. Ta turen på ettermiddag/kveld selv om noe da er stengt.
Nå er vi på vei til Sydney. Thaien vi traff i tempelet har en stor restaurant like ved hotellet. Vi er invitert på middag (om noen dager) Lykkens Buddha igjen!
Avslutning:
Vi har opplevd mye om skikker og bruk, men lite om landet. 7 dager visste vi var lite men det virker som 3 uker.
Dette må være et spennende land å reise rundt i.
Og til alle dere som lurte på dette med damene i Pattaya. Det er gubbene som blir lurt trill rundt. Å se gamle gubber sitte i gullsmedbutikker med unge damer for å punge ut, er patetisk!