Da var spørsmålet: Hva gjør man i Sydney på en dag. Jo man står opp, tar en yoghurt, litt juice, kaffe, pusser tannen og planlegger. Veldig enkelt – vi gikk på Maritimt museum som ligger i gangavstand. Der møter vi en høflig vakt som spør om vi vil betale eller gå gratis. Vi valgte gratis (pga tid), litt redusert tilbud men overveldende nok. Og jeg fikk møte mannen jeg søkte etter, han som sitter og lager seilskutemodeller. Utrolig å se på, utrolig å snakke med. I dag laget han sandsekker som last til skuten, sydd på vrangen – mindre enn fingernegler.
Utvalget av modeller, historier og bilder var superb. På utsiden lå mange «store» modeller – det vil si full size. På den flotteste jobbet noen karer som var stolte som frosker. Dette var en ljåt fra 1901, kontrahert av en bankmann, og så kom en lang historie. Det som er vår historie er hvordan pensjonistene går inn i samfunnet her, som denne mannen. Han var en av de frivillige som jobbet på museet, som andre ellers i samfunnet. Hans yndlingsfrase var, hver gang han fikk telefon og kunne svare: har ikke tid, jeg vasker en 118 år gammel dame.
Etter en runde rundt operaen tok vi et lurt valg. Skal vi ta Hop on – Hop off bus, nei!
Vi så på kartene til alle båtene/fergene som trafikkerer havnen til Sydney. Mens vi gjorde dette kom nok en frivillig (pensjonist) bort til oss og spurte om vi trengte hjelp.
Det gjorde vi og etter noen minutter hadde hun sendt oss til Manly med båt. Dette er et sted ut mot havet, ca 30 min fra Sydney havn. Turen ble rene havnecruiset for gode bilder og tur til et sted som falt oss i god smak.
Tilbake til disse frivillige, de er over alt, utgjør givende arbeid og er en trivselfaktor i samfunnet. Det er mye med Australia jeg ville adoptert til Norge. Veisystemene, tilretteleggelse for naturopplevelser, frivillige osv…… Det må være noe vi gjør gale når sosialbudsjettet tar mer enn 50% av kaken (min første politiske ytring).
Vi returnerte fra Manly like før solnedgang og fikk noen «vakre» bilder fra havnen.
Så kommer litt plukk/ tidligere glemt og noe nytt:
I Blue Mountain kjørte vi også feil første dagen. På marken så vi mange Kakaduer og vi stoppet for å filme de. Etter en stund flakset alle mot oss og det virket som om de: enten var skremt, eller – bli med, for det kom en flokk på 50 – 100? flygende over oss.
Da vi kom på hotellet i går stod tv-en på og hva ble spilt mens vi sjekket inn?
Helt utrolig – vi så: Alan Walker i videoen som er tatt opp på Ulriken. Damen i skranken var kjempefan.
Operaen er dekket med fliser fra Sverige – tror de heter noe på H, Haggersten?
Størrelsen er som på baderom (ikke vårt). Hvordan skriver jeg denne bloggen?
Jo – jeg noterer stikkord gjennom dagen, utrolig hvor fort vi glemmer – derfor kommer noe en dag eller to etter også.
Klar for New Zealand, tror du vi gleder oss?
