Air New Zealand topper listen hittil. Best plass, best multimedia, best info og god mat og drikke. Betjeningen var som en familie, eldre og rundere enn det vi møter ellers. Tro det eller ei, men flyturene blir nesten for korte, det skjer så mye. Mat, film, skriving, soving mm. 3 timers tur er bare en svipptur. Nå er vi 2 timer fra halvveis, det vil si regnet i tidssoner (10 timer fra Bergen). For de som ikke forstår det. Det er 24 tidssoner. På oppfordring fra Linda som enda ikke forstår det.
I passkontroll, toll, og på bussen spurte alle: hvor lenge skal dere være her (Auckland)? 2 dager svarte vi. Dette skapte vanntro, så langt for 2 dager? For ikke å bli tatt for smuglere, svarte vi fort med målet for turen. Da smilte alle. Det viktigste å ikke ha med seg til Australia og NZ er tydeligvis mat. Egne tollhunder går rundt og sniffer. Når vi gikk av bussen i Auckland kunne det virke som om det er flere asiater her enn i Sydney, ja flere enn det er New Zealendere, hva no det er.
Auckland er knapt nok lillebroren til Sydney. Ingen menn i dresser her ‘more like home’. Her ser det ut som om de liker sine urinnvånere i motsetning til i Australia. Der heter det at de er bare narko og alko. En helt annen holdning her. Våren var kommet lengre her enn i Melbourne og Sydney selv om det er litt kjøligere.
Fikk sett den første Airbus 380 ved siden av en jumbo i dag. Sjokking!
Det å komme på nett har vært mer komplisert enn jeg trodde. Kompetanse, utstyr og kostnader varierer veldig. Få åpne nett, men mye ‘Visa’ pålogging. Som antydet tidligere er det mange asiater her og overraskende er det at mange ansatte i butikker etc. snakker dårlig engelsk. I bankautomaten kom det opp 3 språkvalg og alle var asiatiske.
Har prøvd å finne attraksjoner i Auckland, men det er ikke mange inne i byen. Vi spurte en kelner i går om dette. Han var enig og sendte oss til en av øyene syd for byen (Waiheke på kartet). Der finnes mange vingårder og vi er nå på vei til en av disse. Der fremme ser jeg havnen, den ligner mest på Karibien. Vi skal til vingården Mudbrick på øyen Waiheke. Vi valgte å gå opp til gården gjennom skogen/over engene. Fuglekvitter og blomster alle steder. Wow for et sted, grønt, skjønt, bedre enn Falcon Crest. Fantastisk utsikt til Auckland. Ser over nærmeste øy hvor det ligger en 3 master for anker. Har bestillt lunch som sprekker budsjettet, men i dag er det verd det. Her har vingårdene helikopter i hagen og det er ikke av den billige typen. Det var lunch for guder og nok en gang var det verd kostnaden. Etterpå valgte vi grande versjonen av vinsmaking. Nam nam slurp slurp. Solen skinte deilig der vi satt i hagen på vingården. Alt har jo en ende, denne turen også, i alt var vi borte i 4,5 timer inkl. 2 båtturer.
New Zealand var det svakeste punktet på turen vår, med lite tid og program. Dagens tur til Waiheke førte til en rangering i toppsjiktet av happeninger.
Urinnvånere i Australia heter aboriginer. I New Zealand heter de maori. En australier kalles ozzie og en New Zealander kalles kiwi. Flagget til Australia og Nz er likt, bare ant. stjerner er anderledes? Tror forresten ikke de liker hverandre. Hakket verre enn svenskekjærligheten. Alle papirseddlene hittil (alle land) har hatt ‘vindu’ i plast.
Gatene har virket litt folketomme om kvelden. Forklaringen fant vi da vi gikk oss noe vill igjen. Etter en stund fulgte vi strømmen og endte midt i et kjempe casino og der var det ‘overcrowded’. It goes under the name: Sky City. I bunnen av bytårnet. Easy to find, not easy to leave. Men vi skulle jo videre og passere datolinjen i morgen.
Dagens spenning startet med at flybussen tok natten etter 10 minutter. Ny ble bestillt og alt var på skinner igjen. For første gang har jeg opplevd en flykaptein gripe mikrofonen i innskjekkingen og på det varmeste ønske alle velkommen.
Jeg hadde en mistanke om at på Cook Islands ville jeg bli en smågutt, og etter hvert som passasjerene kom håpet vi på at flyet hadde drukket for mye Møllers tran. Alt håp om å bli negerkonge begynte å bli mikroskopisk men det er jo mulig noen av genene kommer her fra. Noen timer senere krysset vi datolinjen og jeg følte meg mye yngre, ihvertfall med en dag.