En helt åpen dag- ingen forventninger.
Dette var den dagen på turen hvor vi nærmest var advart. Den dystreste advarselen fikk jeg av en engelskmann på Bora Bora: Lima er en brun by, alt er brunt – vi ville vel sagt en grå og kjedelig by. Nå hadde vi en hel dag til å enten bekrefte eller avkrefte dette. Tripadviser har jo noen steder som får stjerner og det mere enn fire stk. Vi startet med det romantiske strøket Barranco og Sukkenes Bro (ikke helt riktig for det er jo i Venezia), men det skal være en romantisk bro. På vei dit kom en opplevelse jeg måtte bli «voksen» for å oppleve: en kar, ca 1,5 meter unna meg, dro frem verktøyet og satte strålen i min retning. Det som kom ut lignet mere på bremsevæske av typen veldig grønn. Å beskrive mannen overlater jeg til egen fantasi.
Fra Barranco
Strøket var absolutt se-verdig, men en god del mindre enn jeg hadde trodd. Fullt av store fine grafittivegger med «malerier». Hele strøket lå i en liten kløft ned mot sjøen. Først skal det sies at hele Lima har en klippe mellom seg og sjøen. Det var mange skarv og noe som lignet på ørner utfor klippen. For å komme her (strøket) hadde vi tatt bena fatt i nesten 5 km med bygater. Returen falt på enten nedenfor eller oppå klippen. Vi valgte riktig, oppå. Dette var en beslutning som reddet dagen. Vi kom nå til mange fine parker, aktiviteter …. Restauranter fantes også og valget falt på en Cocktail hver. Ingegerd sinn vil hun helst glemme. Det var noe ingefær greier, servert i et kobberkrus. Lignet mest på et gammelt ølglass med hank. Det hele virket som en lidelse for å komme til bunn selv om påstanden var at det smakte OK, men så mye…. Etter denne «positive» opplevelsen/turen skulle vi få med oss Kennedyparken og en katedral. Kort avstand og nok en ny overraskelse. Blomster og hornmusikk. Her var det et blomstershow med mange boder og utstillinger, det hele akkompagnert av et marinekorps. Veldig vårlig.
Marinens korps.
Fin kjole?
Etter en utstrekk på hotellet falt valget på Circuito Magico Del Agua. Mange store fontener i en park hvor de kjører lysshow hver dag. Da var det bare å finne en taxi. Enkelt for det er det nok av, vanskelig for her har vi enda ikke forstått reglene. Er det når lyset er på eller av du stopper en? Ikke som hjemme, men vi klarte å stoppe en med lyset av. Beskjeden fra hotellet – kun de med skilt på taket kan brukes. Det er en «hær» av de uten skilt på taket.
Litt kultur.
Lysshowet var kort og godt som et fyrvekeri bare av vann. Absolutt turen verdig. Vi brukte sikkert 1,5 time i parken og kunne brukt lengre tid, men magen ropte på sitt – ingen ting siden frokost og nå var klokken snart 22. Ikke fordi vi ikke har rå, men spiser når magen gir beskjed og er det travelt og interessant, kan det ta tid. Vi var godt fornøyd med vår «brune» dag. Riktignok har vi ikke sett mye av Lima, men det vi opplevde var nok til å fylle dagen uten å gå i skyggen på noen museer.
utrolig vann/lysshow
En liten konklusjon: jo byen er ganske brun, flat med mest en eller to etasjers bygninger – men du kan fint finne noen «oaser». Uansett: biler, biler, biler og atter biler hele døgnet.
Litt om ditt & datt:
I mange lyskryss står både en og to politikvinner/menn og dirigerer i form av å vifte heftig med armen i kjøreretningen.
Mange kjører med «hazardlyset» (alle blinklys) på. Det fløytes kontinuerlig, også når man står på rødt lys. Alle kjører på «støtfangeren» under prinsippet – du har forkjørsrett uansett. Vikeplikten ser ut til å virke fra venstre, om det finnes noen.
Vi har deilige 20 grader, men mange går vinterkledd.
Denne er viktig: her må beste jobben være: gjerde/port produsent. Alt er inngjerdet og selv på hotellet blir vi låst ut og inn av en port. Over gjerdene er det elektriske gjerder. Er dette en kriminell by?
Alt er strengt bevoktet/sikret.
Sparkstøtting (heter det det fortsatt?) finnes det her som over alt. Dette er en farsott som har blomstret med de elektrisk-drevne…
Kelneren som serverte oss hadde aldri hørt om Norge, og det når vi nå nesten føler oss hjemme?
Prisene inkl. taxi virker rimelige – uten om turistfellene. Uber taxier skal være godt utbredt.
Her fikk vi beskjed om å beregne 3 timer før avgang på flyplass.
På Fransk Polynesia fikk vi ofte en frukt som er en krysning mellom grapefrukt og appelsin. Pomero?
En av passkontrollørene hadde skrevet fødselsdatoen til Ingegerd en dag tidligere, hvorpå hun fikk den slående kommentaren: du går tidligere inn i alderdommen nå.
Det er et merkelig buss-system i Lima. De to midterste feltene i motorveien (av 8 felt) er satt av til busser. Mellom de to feltene er det en «lomme» som ligner mest på en undergrunnsplattform med mange plattformer hvor folk stiger på/av bussene.
PS nå blir vi uten nett nesten en uke! GALAPAGOS