Epilog

Kan vel kort beskrives som ettertanke og oppsummering.

Syntes det alltid er greit å avstemme opplevelsene med forventningene og resultatene. Grovt sagt må vi være godt fornøyd med turen, selv om været sviktet noen steder.
Men det å få et annet vær enn ønsket, trenger ikke alltid å være feil.
Naturen er vakker også når den speiler solstriper gjennom skyer og regn mot bratte fjell med snø.

Totalopplevelsen er en nesten til å føle på kroppen. Det hele blir komprimert i «Norge» som en lagret tanke i hjernen. Et kort «flash» og du kan se for deg hele kysten opp og rundt.
Og da med alle de fjell, øyer, småsteder og fjorder som passeres. Ikke minst hvor typisk naturen kan være for hvert fylke.

Det å reise på denne tiden av året, med vinter i nord og full sommer i sør gir også kontraster.
At dette er samme landet er nesten ikke til å fatte. Forskjellene på natur, levekår, årstider og avstander er ufattelig store.

Skipet: Havila Polaris med betjening skuffet ikke, tvert i mot.
Full pot med poeng.
For vennlighet, for maten, for opplevelsen – for å nevne noe.

Tror vi er enda lengre borte fra å forstå det og kunne eksistere i 9 måneder med vinter og en lang mørkeperiode. Kanskje vi burde oppleve en nordnorsk sommer på sitt beste?

I snitt sov vi bort ca 7 timer hver natt.
Omregnet vil det si at vi ikke fikk sett 1/3 av reisen.
Anbefalingen blir å ta reisen begge veier.
Da får du med deg resten av stedene siden båten ankommer til andre tider.


Ble det kjedelig til tider? Trodde kanskje det, men:
jeg fikk ikke lest BT, eller nyheter hele uken – heller ikke sett noe på TV.
Hadde planlagt å sette meg inn i flere manualer for diverse utstyr.
Fikk ikk åpnet en – tiden fløy.

Finnmark ble nesten en artisk/polar opplevelse – så få hus, så øde, nesten ingen båter på sjøen, ingen veier å se. Minnet nesten om Svalbard.

Flaks? Ja, vi hadde det vi må kalle «strykejern» på havet hele veien.
Båten bare gled veldig stille gjennom sjøen.

Lyst på ny tur? Ja, begge veier.