Det ble en tidlig morgen. I Australia er det ikke vanlig å få sover lenge, mye på grunn av det intense fuglelivet som våkner idet solen står opp. Huset vi bor i, vil jeg si ligger i skogen, selv om det egentlig befinner seg i et helt vanlig villastrøk. Jeg har fått forklart at det ikke er lov å felle noen av trærne rundt huset, og slik jeg forsto det, blir de inspisert én gang i året.
Det er imponerende hvor mange ulike fugler og papegøyer som besøker verandaen. Kakaduene, som vi synes er blant de vakreste, er derimot lite populære her. De kan best sammenlignes med måker: Blir de irriterte og ikke får mat, kan de begynne å gnage på dører og annet. For øvrig er det ikke vanlig å låse dørene her. Slik var det også hjemme når vi vokste opp – før østeuropeerne kom.
I bakgrunnen ligger en konstant summing av sirisser i trærne. I fjor var dette så intenst at det knapt var mulig å sitte ute. Visstnok skjer dette hvert femte år.
Dagen startet med feiring av husets tolvåring, sammen med fjorten inviterte venninner. Feiringen fant sted på en liten, intim strand med det passende navnet Paradise Beach. Vel hjemme igjen ønsket yngstemann å trene golf i hagen. Det gikk dessverre ikke helt som planlagt, da ballen etter å ha truffet et tre spratt tilbake og traff soveromsvinduet til broren.
Eldstemann i søskenflokken er en aktiv fotballspiller og spiller for Sydney, som er hovedlaget i Australia. Han er også tatt ut på juniorlandslaget og skal til Japan for å spille. Denne dagen var han på vei hjem fra Perth, hvor laget hadde spilt kamp – en flytur på fire timer. Faren fortalte meg at ligaen i Australia også inkluderer New Zealand. Det er nesten utrolig, for når Auckland spiller mot Perth, må laget fly i opptil åtte timer og krysse fem tidssoner. Litt av en liga.
Når noen har bursdag, får de ofte velge hva de vil gjøre. Tolvåringen ble spurt om nettopp dette, og som mange andre svarte hun: «Jeg vil til Bondi Beach.» Heldigvis ble ikke det ønsket oppfylt. I ettertid kan det nesten virke som om dette er skrevet for å skape en dramatisk historie, men det er det ikke.
Vi dro i stedet til den fantastiske og velkjente stranden Avalon, kanskje like kjent for å være nabostranden til den berømte Home and Away-stranden. Der tilbrakte vi noen fine timer før vi dro innom et kjøpesenter og handlet inn til middag. Det var litt artig å se juletresalget – med ferske, ekte trær, ikke plast. En annen fornøyelig detalj var kakaduene som vandret fritt mellom og rundt kafébordene utendørs.
Middagen denne dagen besto av grillet kylling og en svært god salat med ukokte nudler – en overraskende sprø og frisk kombinasjon. Under grillingen fortalte husets herre at det ikke er uvanlig å bli angrepet av kookaburra-fugler mens man griller. De spiser riktignok ikke kylling, bare rødt kjøtt, men kan likevel lande rett på grillen – tilsynelatende helt upåvirket av varmen og om noen står der – og de stjele det de får tak i. Det har vært skikkelig varmt og fint i dag
Vi var i ferd med å gjøre klart for middag da sønnen plutselig ble helt forferdet over det han så på telefonen. Det som ble vist, føltes uvirkelig: Direktebilder fra Bondi Beach, der mennesker var blitt skutt. Dette ble opptakten til resten av kvelden – og for min del mesteparten av natten. Det var forferdelige scener fra stedet hvor datteren tidligere på dagen hadde ønsket å bade.
I skrivende stund er 16 mennesker bekreftet døde etter et terrorangrep. Det hele var rettet mot en jødisk feiring. Nyhetene står på kontinuerlig her, med stadig nye opplysninger som kommer inn.
