Siste dag starter med god frokost og kaffe – og kakaduer som tydelig har fått invitasjon helt inn på kjøkkenet. De er fortsatt like artige, selv om de mangler både bordskikk og privatlivsforståelse.
I dag forlater vi leiligheten vi har lånt i huset til familien. Leiligheten tilhører besteforeldrene på den andre siden, og siden de for tiden bor hos datteren i England, var det ekstra kjekt å få låne den. Det er en flott leilighet, egentlig en ombygd garasje, med mange smarte og artige løsninger. Hele veggen i stuen kan foldes bort slik at rommet åpnes helt mot utemiljøet – ute og inne i ett.
Vi har sovet godt, selv om fuglene tidlig hver morgen har gjort sitt beste for å ødelegge det. Varmen har også vært en utfordring enkelte netter, så både ører og tålmodighet har fått kjørt seg.
Vi hadde med altfor mye klær. Vaskemaskinen har gått nesten kontinuerlig, og jeg reiser hjem med minst halvparten ubrukt. Med fire barn i huset har både vaskemaskin og tørketrommel fått kjørt seg, særlig med alle sportsaktiviteter og – ikke minst – badehåndklær i konstant omløp.
Matlogistikken misunner jeg ikke. Om det er en fordel eller ulempe at butikken ligger bare en kort kjøretur unna, er jeg usikker på. Det blir i alle fall mange turer frem og tilbake.
26. januar er Australia Day, nasjonaldagen her. Det vises godt, blant annet utenfor byens kinabutikk.
Inne i butikken må det være rundt 400 000 ++++artikler – det føles som om hele Hongkong er stuet inn på ett rom. Tror nesten jeg hadde reist helt til Norge bare for å slippe vareopptellingen Damen i butikken sto alene på jobb. Hun fortalte at de har opptelling hver tredje måned, og smilte fornøyd over at sist gang var 95 % riktig. Imponerende, spør du meg.
Det er ikke bare varmt – UV-målingene er helt på toppen av skalaen, og det merkes. Man blir solbrent før man rekker å få av seg T-skjorten. Her ligger UV-indeksen på 14 (12 i dag) og lilla på skalaen. ChatGPT bekrefter at 11+ regnes som ekstremt.
Fikk også høre at flaggermusene i Sør-Australia sliter kraftig på grunn av varmen. Mange dør, og flere blir tatt inn for pleie. De trenger både avkjøling og vann. En annen “ting” med flaggermusene er når de sitter i trærne om natten og spiser frukt – steinene slipper de rett ned. Treffer de et blikktak, har du enda en støykilde som høres svært godt. Som i vårt tilfelle er 5 meter fra huset.
Jeg har bare kjøpt to suvenirer på hele turen. Den ene er nøkkelen til cellene på Port Arthur, den andre en skikkelig skinn Outback-hatt. Med hatten fulgte det egen bruksanvisning og en liten tøypose for hvordan den skulle brettes og oppbevares – men bare i 48 timer i den posisjonen. Det burde akkurat holde til vi kommer hjem.
Også var det disse tøflene da. Alle må ha tøfler, laget i Australia: UGG
Overalt møter vi ulike dialekter – eller aksenter – og det er tydelig hvor mange som har emigrert hit fra andre land.
Brasilianske blåbær, bare nesten men det kan ligne. De lager smoothie av dette bæret «acai» og blander det med andre frukter. Veldig populært her under.
En annen artig sak som er fra flyturen er snacks laget av surkål. Den smaker surkål, men er som knasende snacks.
Det kan bli spennende i helgen når vi sjekker kontoen hjemme. Litt pinlig å innrømme det, men jeg har faktisk ingen anelse om hva turen har kostet. Vi overlever nok uansett, og det har definitivt vært verdt det. Planlegger gjerne en ny tur – her er det mer enn nok å ta av.
Oppklaring til slutt: Brusboksen måtte ut av bagasjen. Det er kun på interne flygninger man får ta med væskefylte ting. Ikke langdistanse.
Får ta med elefantene i Bangkok, gedigne og nydelige
