Vi har hatt skikkelig flaks. Jeg tok en titt på den siste værmeldingen i dag, og da gikk det virkelig opp for meg hvor heldige vi har vært. Skal man reise til steder som Cairns, bør man ikke bare se på postkortene – værforholdene er også greie å ha litt peiling på. I kveld er det nemlig meldt syklon og ekstremvær der. Svært glad vi slapp unna det mens vi var på besøk, men det kunne fort ha skjedd. Det er tross alt syklontid.
Jeg har tidligere nevnt noen nudler som ikke skal kokes, men som likevel er svært anvendelige. En av bruksområdene er sjokoladeedderkopper. Ja, du leste riktig. Nudler blandet med sjokolade og peanøttsmør. En ren kaloribombe – men helt himmelsk på smak.
Her kjører mange biler rundt med enten rød eller grønn P i bakruta. Det er unge sjåfører i prøvetid. Først kjører de et år med rød P, deretter to år med grønn P, før de endelig regnes som ferdig utlært. Litt som lærlingtid – bare i bil. De trenger ikke kjøretimer, men må dokumentere min. 120 timers kjøring med foreldre eller andre, da med L på bilen. I tillegg kommer selvsagt tester …..
Rød eller grønn P angir også hastigheten du kan kjøre.
I dag er det også en stor dag for junior, som er på juniorlandslaget. Første kamp spilles i dag, mot Thailand. De har hatt en treningskamp allerede, og der satte han like godt tre mål. Så her ligger det an til en spennende kveld hjemme i stua, selv om kampen går litt sent etter vår tid. Klart vi skal følge med.
Dagen i dag har vært en av de aller varmeste så langt. Litt over 30 grader her, men heldigvis med en deilig, smal bris. Litt lenger inn i landet snuser de visst på 40 grader – der er det bare å puste rolig.
Det føles som om vi har bodd i vannet den siste måneden, og i dag var et prakteksempel på akkurat det. Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg har jacuzzi hjemme – den gjør overgangen tilbake til hverdagen litt lettere.
Vi har sett lite nyheter her nede etter Bondi-massakren. Så fort vi er inne på norske nettaviser, er det Trump som dominerer. Han dukker fort opp som samtaleemne her også – og med omtrent samme oppfatning som i Europa. På egen regning kan jeg vel skrive: farlig dust. En annen gjenganger i samtalene her er skattenivå og skatteberegning. Jeg tror faktisk jeg ville valgt løsningen de har her. De blir regelrett sjokkerte når de hører om enkelte skatter og nivået vi har i Norge.
Til slutt noen ord om hvordan denne bloggen blir til. I løpet av dagen leser jeg inn små notater som samtidig blir gjort om til tekst. Det tas også en god del bilder, som fungerer som en slags huskeliste når jeg skriver. Det meste skjer på telefonen, før det overføres til iPad. Bildene tas med iPhone, drone, Osmo (et lite videokamera) og Nikon speilrefleks. Det er bare bilder fra iPhone og drone som enkelt lar seg overføre til iPaden og videre til nettsiden. Helt ferdig blir bloggen først når jeg er hjemme og får gjort litt finpuss.
Klokken har bikket 22.30, og hele familien er benket i sofaen. På skjermen: U23-kampen mellom Thailand og Australia. På banen: junior – i startelleveren. Pulsen er høyere enn normalt.
Allerede i åpningsminuttene blir farens karriere nevnt av kommentator. Faren selv sitter litt lenger borte i sofaen og slipper ut et diskret sukk. Det var da. Nå er det sønnen som gjelder.
Jeg, derimot, har ærlig talt ikke peiling på fotball. Og nå skal jeg se en hel kamp. For første gang på… ja, det tør jeg ikke si høyt. Det tar faktisk litt tid å telle så langt. Men merkelig nok: jeg har gledet meg. For det er noe helt annet når det plutselig er personlig. Når hjertet er med, ikke bare øynene.
Jeg skal ikke referere kampen minutt for minutt, men jeg kan – med stor stolthet – fastslå én ting: Mathias Macallister ble matchvinner.
Jubelen i sofaen kunne uten overdrivelse måle seg med starten på nyttårsfyrverkeriet. Det smalt. Ordentlig. Dette må være begynnelsen på noe stort.
Mormor lener seg tilbake, smiler bredt og sier at jeg trygt kan skrive at dette er en stolt mormor. Og for ordens skyld – i tilfelle noen lurer: Det er nummer 23 vi snakker om.
I morgen er det reisedag og den siste formelle dagen i bloggen. Men planen er å skrive en prolog som avslutning – trolig hjemme, i den gode stolen. Prologen blir en oppsummering og vurdering av alle opplevelsene turen har gitt. Med andre ord: to streker under svaret.