06.01.26 – Fra Bergen til Bergen

Royal National Park – Figure Eight Pools & kystvandring

Reisetid: ca. 1 time sør
Hvorfor dra:

Verdens nest eldste nasjonalpark
Fantastiske havklipper
Vendige og naturfenomenet Figure Eight Pools (må sees ved lavvann!)
Mindre turistmengder enn mange andre steder

Det har vært mange dager med høydare – og flere som på imponerende vis har klart å toppe hverandre. I dag føyer seg pent inn høyt oppe på listen. Og ja, listen begynner å bli lang.

Turen går i dag til verdens nest eldste nasjonalpark, opprettet allerede i 1879: Royal National Park, like sør for Sydney. Vi har to mål for dagen. Det første er en skikkelig bushwalk inn til Kangaroo Creek. Og her snakker vi faktisk skogstur – ikke en pyntet spaservei.

Etter drøyt en times gange kommer vi til et fantastisk lite sted med fine bademuligheter. For ordens skyld: creek betyr bekk eller elv, og her ender den i et lite skogstjern. Midt i bushen. Helt nydelig.

Underveis møter vi også igjen noen solide eksemplarer av lizards – på godt norsk: firfisler i voksen størrelse.

Tilbake på veien kjører vi dypere inn i parken. Nå er målet Eight Figure Pool. Dette er et sted jeg hadde plukket ut allerede før vi dro hjemmefra. Bassenget er ett av flere naturlige basseng i svabergene – omtrent som jettegryter, bare langt mer eksotiske.

Vi er blitt advart: Turen er både bratt og lang, og kan kun gjennomføres ved fjære sjø. Ved høyvann er området utilgjengelig, og bassengene forsvinner fullstendig. Først bærer det bratt nedover, deretter et godt stykke langs strand og i klippeterreng.

Overraskelsen er stor når vi oppdager at dette slett ikke er en røff, gruset sti. Det er en godt tilrettelagt trase med solide trapper og nærmest en «bro» hele veien. Med bro mener jeg plastunderlag lagt ut over stein og skog (se bilder). Når det er sagt: Nedstigningen er bratt. Og når vi i tillegg klarer å følge denne flotte stien altfor langt og får en ekstra runde med retur, blir det likevel en solid økt. I 28 grader.

Omtrent midtveis i nedstigningen får vi øye på det som venter oss. Wow. Wow. Wow. Ikke bare ligger det en eventyrstrand klemt mellom massive klipper – ute i bukten svømmer en stor flokk delfiner og jager fisk. De hopper, leker og farer rundt. En opplevelse av de sjeldne. Jeg klarer faktisk å fange dem med zoomkamera, men det bildet får jeg ikke inn her nå.

Vel nede på stranden blir det enda bedre. En sel kommer susende gjennom bølgene på fisketur. Å se den fare avgårde i krystallklart vann er rett og slett magisk.

Stranden er nå nådd, men klatringen gjenstår. Klippevandringen videre går delvis over kampesteiner og rullestein. Vi spør noen om tidsbruk. Én svarer minimum 40 minutter én vei. Med litt hoderegning blir det plutselig i overkant. Heldigvis spør vi en til – han sier maks 15 minutter. Han har rett.

Og der ligger Eight Figure Pool. Akkurat så fantastisk som vi håpet – og litt til. Flere små naturlige basseng med varmt, deilig vann. Dette er definitivt ikke vinterbad. Vi tipper 25–26 grader. Slike temperaturer lagrer man mentalt for mørke vinterkvelder hjemme.

Her møter vi også det som må være verdens største linselus. Hun tilbringer godt over halvannen time foran mobilen, konstant i veien og konsekvent plassert akkurat der alle andre vil ta bilde. Ekstremt irriterende. Jeg tror vi lar det bli med det. Sikkert kineser.

Alt har en slutt, også dette. På vei tilbake passerer vi et eldre asiatisk par som åpenbart er på feil sted. Én meter tar flere minutter. Mannen ser ganske forslått ut i ansiktet – om det er medfødt eller resultat av dagens eskapader vites ikke.

Tilbake på stranden blir det en siste avkjøling i krystallklart vann før den virkelige testen begynner: oppstigningen. Trappene er gode og stiene fine, men dette er i praksis en liten Stolzekleiv – i tropevarme. Vi porsjonerer ut resten av vannet og håper det holder. Det gjør det. Så vidt.

Men dramatikken er ikke over. På vei opp møter vi 15–20 redningsfolk. To bærer båre. De er på vei ned – etter mannen vi nettopp passerte. Oppe på parkeringsplassen står sju redningskjøretøy: ambulanse, brannbil og diverse uniformerte biler. Jeg spør om alt dette er for én person. Svaret er kontant: ja. Det forklarer også litt av beredskapen vi har sett tidligere her nede ref nyttårsaften.

Dagens program er fullført, og vi kjører tilbake mot Sydney – som vi må gjennom for å komme dit vi skal. På veien får vi en bonus: rett utsikt til flystripen. En Airbus A380 takser ut, mens en annen lander. For ordens skyld: verdens største passasjerfly, med to etasjer.

Vi kjører videre gjennom nye, imponerende tunnelløsninger – én under byen og én parallelt under broen. Trafikkavvikling på høyt nivå.

Vel tilbake i Avalon blir det middag. Det meste er stengt, så vi havner på det som ser ut som en helt vanlig pizzarestaurant. Det er det ikke. Alle må vise legitimasjon. Jeg har kun bilde av førerkortet – ikke godt nok. Heldigvis kan en av de andre bekrefte meg, og jeg får til og med et eget papir. Pizzaen er reddet.