Noen hjemme smører seg sikkert med tålmodighet mens de venter på våren. Her smører vi oss med solkrem. Det er meldt 30 grader i uken, og slik jeg regner meg frem til, er det omtrent 40 grader varmere enn hjemme.

Første stopp er hundebadestranden. Det mest imponerende er egentlig ikke stranden, men hundene. De løper rundt, leker sammen og oppfører seg eksemplarisk – helt uten bjeffing, krangling eller drama. Alle går rett og slett overrens når de får løpe fritt. Små, store, bustete og elegante – her er det full harmoni.

På vei til neste stopp, som naturligvis er en sushirestaurant,

passerer vi en Tesla av eldste sort. Et smykke av en bil – en man nesten aldri ser. Jeg er ganske sikker på at dette er første gang jeg ser en slik i levende live. Litt senere dukker det også opp en BYD pickup. Enda en bil jeg neppe kommer til å se på norske veier med det første.

Klikk på bildet under: Her ligger det trolig flere hundre båter på svai. Dette er tydeligvis slik man får båtplass her – finn deg en ledig flekk og slipp dreggen. Enkelt og greit.

Når vi først er inne på båt og seiling, måtte jeg sjekke en opplysning jeg fikk tidligere. Det gjelder Bass-stredet. Der var det faktisk 10 meter bølger under seilasen mellom Sydney og Hobart. Bare.

Etter sushi går turen tilbake til Home and Away-stranden, Palm Beach. I dag er stranden rolig, nesten snill, med lite bølger. Slik var det definitivt ikke på nyttårsaften i den andre enden av stranden, ved fyrtårnet. Da omkom en personer, og et barn på 14 år er fortsatt savnet. Det var to menn i 40-årene og barnet, som var ute i en båt. Bølgene var så store at ingen lokale ville gått ut, og trolig hadde båten også gått tom for drivstoff. Den ble ført rett inn i klippene under fyret. Den ene var omkommet, den andre ble gjenopplivet. Fjortenåringen er altså ikke funnet.

Vi var jo i Sydney den dagen, men for familien her i Avalon hadde det vært sirener og blålys hele kvelden. De anslår det til 20-30 biler + helikoptre.

Man drowns and boy missing after boat capsizes at Palm Beach

I dag er det heldigvis en helt annen stemning. Folk bader fra klippene, solen skinner – og av alle ting finner vi en død hai på bunnen. Ikke stor, men stor nok til å begeistre ungene. Det er jo tross alt en hai. Den var opphengt i en diger sluk, som igjen hang fast i tang.

For å føye enda en post til listen over potensielt livsfarlige vesener: den blåringede blekkspruten. Den skal finnes i små kulper mellom steiner. Til tross for sitt beskjedne utseende er den et av verdens mest giftige marine dyr.

Akk ja – alltid noe nytt å passe seg for.

På vei hjem må vi en tur innom butikken. En ting kommer vi garantert til å savne her: det enorme utvalget. Her scanner man absolutt alt selv. Selv frukt og grønnsaker. Og det mest fascinerende? Vekten gjetter faktisk hvilken frukt eller grønnsak du legger på. Den bare vet.