Kategori: Dag 7 Havner: Båtsfjord–Vardø–Vadsø – Kirkenes

13.05.2024

Opp kl 02.50 (som midt på dagen – lyst og fint) for å se Vardø.
Whow – Whow, flokker med hvaler i en blikkstille sjø/hav. Første tegn til Vardø er de
lett gjenkjennelige «Nato» radarene. Noe jeg ikke visste er at Vardø ligger på en øy.
I øyen er det en vik som byen ligger rundt. Er glad vi sto opp, for dette er kanskje den fineste byen vi har sett på turen. Skulle gjerne hatt tid til en tur på land, men det var det ikke.
Fra skipet kunne vi se det meste av byen, også den lille gamle festningen, kirken, tre små fiskebåthavner og måker som har reder i fenderdekkene på bryggen. Har vel ikke sett så mye fugleskitt i en havn før – og det luktet. Vi stod alene på dekk i niende etasje og på kaien
kom en liten jente og vinket til meg. Hun kom sammen med familien som sikkert skulle til Kirkenes og kanskje videre… Det har gått og kommet passasjerer på de fleste stopp, men som regel færre en 5 stk. på de små stedene.

Dette setter også et høydepunkt på 10 dager. Jeg har vært på det vestligste, nordligste og østligste punkt i Norge. Utvær, Nordkapp og Vardø. Skipet går ikke til Utvær, men der var jeg med egen båt fire dager før.

Det er det kaldeste vi har opplevd når vi kommer til Vardø. Det som også er spesielt er at det virker som om GPS og AIS signalene forsvinner(jammet?). Sikkert ikke noe rart når vi er bare 15 km fra russegrensen når vi ankommer Kirkenes. Innseilingen går via små fjorder hvor det ikke finnes hverken hus eller veier. I Kirkenes ser vi de første trærne, men nå er vi også så lang sør som Tromsø og like langt øst som Istanbul.

Skipet har gått stille og en av grunnene må være at det går på LNG (naturgass).
Ingen sot eller røyk av det. I Kirkenes kom en gedigen tankbil med påfylling av LNG.

Det ble ikke mye å se i Kirkenes før vi gikk på bussen til flyplassen. Den er merket på norsk, samisk og finsk (om vi oppfatter det riktig) Skilting på hus, vei og flyplass har russiske tekster. 13. mai i dag og vi ble møtt av isflak (små) i innseilingen og ingen tegn til vår her.
De lå flere russiske fiskefartøy i Kirkenes.

Da er det bare en 2 timers flytur til Oslo og en liten time til Bergen så er vi hjemme igjen.

Og er vi fornøyde? Ja virkelig. Kunne noe vært bedre, ja været (noen steder).
Opplevelsene er for livet og forståelsen for «Norge» er bedre.
Tar jeg turen en gang til – Ja, om mulig.
Noe som må nevnes, ja – maten – helt knall. Også jacuzzien og …….

Flyturen til Oslo var fra vinter til sommer. Landskapet forandret seg sakte til grønt.
Et sted så det nesten ut som sumpene i Everglades. Sikkert mye overvann grunnet snøsmelting hvor vannet ble reflektert av solen.
Oppdaget på flyet at Norwegian hadde sendt billetten min til Bergen – til Bergen.
Vi fikk problemer med håndbagasjen som de skulle ha betalt for.
De tok både pengene og bagasjen og sendte den av gårde. Bare synd at billetten lå i håndbagasjen. Det ordner seg.

Dette skulle vise ser å bli en av de merkeligste dagene i mitt liv. Det var da mye?
Ja, det å stå opp til litt over 0 grader i Vardø for så å komme til Bergen i 25 grader, sier noe om landet vi lever i. I Kirkenes var det trær, men ikke antydning til vår.
Se bildene under. Klikk på bildene.

Les også epilogen – Lengre nede på siden

Kan vel kort beskrives som ettertanke og oppsummering.

Syntes det alltid er greit å avstemme opplevelsene med forventningene og resultatene. Grovt sagt må vi være godt fornøyd med turen, selv om været sviktet noen steder.
Men det å få et annet vær enn ønsket, trenger ikke alltid å være feil.
Naturen er vakker også når den speiler solstriper gjennom skyer og regn mot bratte fjell med snø.

Totalopplevelsen er en nesten til å føle på kroppen. Det hele blir komprimert i «Norge» som en lagret tanke i hjernen. Et kort «flash» og du kan se for deg hele kysten opp og rundt.
Og da med alle de fjell, øyer, småsteder og fjorder som passeres. Ikke minst hvor typisk naturen kan være for hvert fylke.

Det å reise på denne tiden av året, med vinter i nord og full sommer i sør gir også kontraster.
At dette er samme landet er nesten ikke til å fatte. Forskjellene på natur, levekår, årstider og avstander er ufattelig store.

Skipet: Havila Polaris med betjening skuffet ikke, tvert i mot.
Full pot med poeng.
For vennlighet, for maten, for opplevelsen – for å nevne noe.

Tror vi er enda lengre borte fra å forstå det og kunne eksistere i 9 måneder med vinter og en lang mørkeperiode. Kanskje vi burde oppleve en nordnorsk sommer på sitt beste?

I snitt sov vi bort ca 7 timer hver natt.
Omregnet vil det si at vi ikke fikk sett 1/3 av reisen.
Anbefalingen blir å ta reisen begge veier.
Da får du med deg resten av stedene siden båten ankommer til andre tider.

Ble det kjedelig til tider? Trodde kanskje det, men:
jeg fikk ikke lest BT, eller nyheter hele uken – heller ikke sett noe på TV.
Hadde planlagt å sette meg inn i flere manualer for diverse utstyr.
Fikk ikk åpnet en – tiden fløy.

Finnmark ble nesten en artisk/polar opplevelse – så få hus, så øde, nesten ingen båter på sjøen, ingen veier å se. Minnet nesten om Svalbard.

Flaks? Ja, vi hadde det vi må kalle «strykejern» på havet hele veien.
Båten bare gled veldig stille gjennom sjøen.

Lyst på ny tur? Ja, begge veier.