Dag 5 Havner: Stokmarknes–Sortland–Risøyhamn–Harstad–Finnsnes– Tromsø–Skjervøy

11.05.24

Begynner med et artig bilde i dag. Kan ikke vise det i morgen for da er det for sent.
Bildet gjelder Nordkap, men der kommer vi ikke før i morgen, men:
I dag er siste dag solen står opp der. Se på bildet – nå går den ikke ned før i august.

I dag hadde det vært mye billigere og bare snudd seg i sengen.
Pulsen hadde også hatt godt av det. O`what a day.
Det hele startet veldig rolig med utmerket frokost og en rolig, lengre innseiling til Tromsø.


Ruslet i land (vinterland). Det er grått som i november, kjølig og ingen ting grønt.

Plutselig slo en dør opp i hovedgaten vi gikk i, og ut kom en kar og ropte:
Do dame, komme klippe. Do bli fin.
Grrrrrr.
Hva er det nå jeg ikke skal like? Frisører, utlendinger, Tromsøværinger?

Planen var en tur til Fjellheisen og toppen. Når taxien var under kr. 200.- gikk vi for det.
Angret litt når vi fikk prisen på heisen: 415.- pr. pers. I heisen så jeg på utsikten, mens Helge så i veggen. Noe mer høydeskrekk enn jeg kjente til. Dette forsterket seg på toppen – høydeskrekken altså.

Etter litt filming ville jeg zoome inn på flere motiver, men hvor er kameraet ??
I taxien, selvfølgelig, men hvor er taxien. Ringer sentralen som sender ut melding – ikke noe svar.

Kort historien: ble hentet av en annen taxi med en ekte «Derek» (detektiv).
Han la sjela i dette og kjørte rundt å snakket med andre taxier for å finne ut hvem dette hadde vært. Sporet han på skjermen og dro meg med på århundrets taxitur. Fikk se steder av Tromsø som sikkert ikke andre får. Ringte karen med kameraet, men han la på og kjørte lengre…. Fikk til slutt stoppet han og returnert sekk og kamera.
IKKE spør hva dagens taxiregning kom på!!! Uansett: tax til taxisjåføren som fikk kr. på konto og jeg bilder og kamera i behold.

I går var et av de flotteste nordlys, helt til Italia. Det var bare et sted som ikke fikk sett det.
Har visst noe med midnattsol å gjøre. Meldinger kommer på app hele tiden:

Her om bord er det ikke vanskelig å få noe å «drikke». Rundt halsen henger et nøkkelkort som går direkte på kontoen også. Pek på et glass med noe godt. Strekk frem halsen og kortet. Så tikker det i lommen når pengene går ut av konto.

Dette kortet brukes også når vi går i land. Vis kortet, og fjeset ditt kommer opp på en slaks «mobil» og du er registrert i land. Samme med returen.

Litt fuktig ved avgang fra Tromsø, men i 39 graders vann med bobler på dekk, er det helt ok, selv utendørs mens vi passerer under broen i Tromsø.

Måltidene består av mange retter som du selv velger, mye znoooooop – yep!
Å kombinere en meny kan noen ganger være en utfordring for det sies ingen ting om størrelsene. Løsningen på det er alltid: ønsker du noe mere? Andre retter?
Menyen endres og følger steder vi passerer, torsk, reker, lam, …….
Under er et veldig lite utsnitt.

Tror en av servitørene her liker meg. Se den isen jeg fikk til dessert , ingen andre fikk slik. Når noen fra Unaiten spurte hvor hun er fra, kom svaret: Persia
Amerikanerne rettet til Iran? Hyggelig dame som er helt Norsk og har det rette blikket.

Som isen under :o)

Det ble jacuzzi igjen fremfor GrandePrixe eller ka det no heter. Rekker vel poenggivningen.
Rå natur, mye snø, lett regn og små steder vi kanskje har hørt om. Skjervøy sist.