Ved landing stod alle flykapteinene og tok farvel og takket for turen til alle passasjerene og det på en Boing 777 Rarotonga International Airport var store greier, ikke særlig stor, men stor å oppleve. I ankomsthallen stod en gammel mann med stråhatt, Hawaii skjorte og sang, spilte gitar og ønsket alle velkommen. Lenger fremme var det blomsterkranser og vannflasker til alle.
Paradiset var nært. Det er kanskje ikke så bra å komme i paradiset, for her går tiden så fort. Etter å blitt tildelt deluxrom med terrasse 10 meter fra vannkanten, ble vi kjørt de 30 meterne det var til døren i en golfbil. Siden lente vi oss tilbake for å se solnedgangen som var direkte i syningen. Som jeg sa, det var himmelsk, men tiden går for fort. Fra solnedgang til en tropevarm stjernehimmelen som bare kan sees i cowboyfilmer.
Coctaildrinkene også kalt bikini- removers blir servert i 1,8 liters fishbowl. Frokosten som blir servert kalles tropisk frokost. Ikke noe kjøtt eller egg. Brød, syltetøy, frukter, youghurt, nøtter, korn, juice mm. Etter alle de skremmende dyrene i Australia, har Linda konstantert at her er det bare en fisk vi ikke skal trakke på.
Og til alle dokker som syntes at no får det være nok med skryt og superlativer, siden 1. september har vi hatt en regnbyge og den varte i minst 10 min. Så litt synd er det på oss.
Dag 20 og vi har kun en gang møtt noen norske. Det var ett par på flyplassen i Bangkok.
Endelig, nå sitter vi på en benk og venter på flyet til Aitutaki. Det uvanlige er at benken står i hagen og hønsene går rundt bena på oss. Og dette etter innskjekking. Det synet som kom frem da vi fløy over lagunen kan ikke beskrives engang med bilder. Bilder hadde vi sett mange av, men dette var blåere, klarere, grønnere osv. Når vi gikk ut av flyet var det som om fargene kom til verden for første gang, så sterkt var det.
Zoom inn i Google map og sjekk ut 🙂
Denne gang lar vi bilder beskrive stedet, for her går eg tom for ord. Men noen finurligheter er på sin plass å beskrive. De begraver sine døde i hagen. Kokusnøtter ligger som kanonkuler over alt. Ville bananer kan plukkes langs veien. Da vi spiste lunch 30 meter fra bungalowen så vi hval blåse like utenfor revet. Det var 3 – 4 stykker.
Zoom inn og ut i kartet! 🙂 Skift til «Sat»
Gledet oss til snorkling, men var helt uforberedt til å møte alle fiskene. Det er som å svømme i nyeste versjon av aquaskjermsparer. Gule med blå ringer rundt øynene, lyseblå (som skiftet til mørkeblå) med gul hale, muslinger som var kongeblå i gapet, koraller som så ut som røsslyng mm ++++++ 🙂 Hele tiden nye varianter, men når sjøtemperaturen ligner mest på kroppstemperaturen har vi tid å studere mangfoldet.
Alle bungalowene ligger inne under palmetrærne, dekket slik at de nesten ikke kan sees fra sjøsiden. Selvsagt ser vi godt andre veien.
PS. Linda har enda ferre dyr å bekymre seg for, det finnes ikke hunder her. I morgen skal vi feire i paradiset.
Våknet til haner som galte (gaulet på bergensk), så ned over tærne og ut terrasedøren, innrammet mellom 2 palmer skinte stillehavet i dyp asurblått. Ikke den verste måten å våkne på sin 50 årsdag. Blir liksom ikke mett av blåfargene her. Himmelen har sine, men havet har enda flere. Ved frokostbordet ble det observert over 20 ‘blås’ fra hvaler og senere fikk jeg med meg en Knølhval som hoppet.
Det var søndag og vi valgte scooterleie som dagens start. Denne øyen har ca 2000 innbyggere og nesten 20 kirker, alle var fulle. Søndagen er mer hellig enn jul, påske og alle de andre dagene hjemme. All mat tilberedes lørdagen, søndag skal ingenting foretas. Da vi passerte flyplassen var det protester mot søndagsflygninger.
Nok om søndagen, over til landkrabber. Mye av søndagen dreide seg om landkrabber. Den første forsvant som dugg for solen, kunne minne om en diger edderkopp. Plutselig virket det som om hele veien levde fremfor oss. Krabber alle veier, til og med en diger plen full av hull. Ikke laget av muldvarper, men krabber. De lokale ba oss lete etter klatrekrabber, også kalt coconøttkrabber. De klatrer opp i palmene og klipper ned cocosnøtter. Da var vi fort ute på asfalten igjen. PS det dyreste på menyen her er disse ekle mudcrabs.
Scooteren fikk gjennomgå og vi var på kryss og tvers, rett og slett inne i skauen til tider. Er det noe du møter over alt her, så er det haner. Flere haner enn innbyggere.
For oss med krav om komfort mm, blir husene her å betrakte som skur. Om det er fattigdom, latskap eller bare mindre krav til jordlige verdier, ikke vet vi.
Kvelden med stor K ble tilbragt på rastauranten med barbeque kveld. Der traff vi et par som skulle gifte seg neste dag på One Foot Island i lagunen. De hadde reist i ett år og var fra Sveitz. Brudekjole og dress var sydd i Vietnam.
Dette stedet (Aitutaki) skal være et av de mest romantiske steder på jord for bryllup og bryllupsreiser (og for spreke 50åringer).
Presangåpning:
Linda trodde hun reiste med Barbie Ken, første presang ble litt liten over hoftene (badeshorts). Merkelig nok var det denne dagen den gamle døde. Neste presang satt skikkelig i sikkringsskapet, dykkemaske med kamera. PS. den gamle badeshortsen har fått gjennopplivning.
Forsov oss og hadde bare 30 min. til henting. Det var tid for lagoon tour. Ble hentet i en pickup, 10 voksne og ett barn bak + 3 voksne inne i bilen. Hadde valgt den minste av cruise leverandørene, dette var et riktig valg. De store reiser med store båter, men på et rev er det heller en robåt du trenger for å komme til. Det var nesten en robåt vi fikk, men til gjengjeld ble det snorkling på steder du bare kan drømme om. 5 øyer, 3 dykk (med kameramaske), grilling og stempel i passet på One Foot Island. Drømmedag med flere tropiske fisker og farger enn det er regværsdager i Bergen. Linda dykket for første gang, nesten urettferdig når det er det beste jeg har gjort av dykk. Koraller i alle farger, kritthvit sand, fisker som må ha spist regnbuen,
muslinger på muligens flere hundre kilo og ikke for å glemme: verdens klareste vann. Kunne blitt gjenglemt her i noen uker. Ring Linda, hun mener det er umulig å beskrive dette stedet, spesielt etter siste dykk (snorkling).
På One Foot island skrøt de av prisen for beste strand i stillehavet, og ikke ville jeg prøve å benekte det.
Det er noe eget med å se den første fregattfuglen, diger og grasiøs.
Nå ser vi en måne som ligger og sover, den er knapt skallet på en banan som vipper på rygg (her ligger månen i ny og ne).
Humpbackwhale eller Knølhval er noe som ligner på meg. Har så mange moskitostikk at jeg ser litt klumpete ut.
Opp kl. 7 for henting kl. 8 til århundredets dykk. Sammen med de to sveitsiske som hadde dykket de fleste steder i Asia. Etter å ha signert alle fraskrivelser for ansvar vedr. dykkearrangøren, spente de traktoren fremfor båten og dro den over halve øyen til havnen. Jeg var tildelt en halv eller kortversjon av en tynn våtdrakt, noe som passet meg perfekt selv om det er vinter her. Her kommer kort sammendrag av første dykk.
30 meter, 6 stk. Eagleray, 4 stk. Reefshark, Moreneål (som jeg klappet), 30 til 50m sikt, fiskestimer, farger, koraller, 44 min. Det var så klart og varmt at du til tider glemte at du var under vann og nesten tok ut ventilen. Glemte å ta med at vi hele tiden hørte hvalsang.
Kakao og melon til lunch med dykkkehistorier på kjøpet. Klar for dykk 2. Dette var beregnet til maks. 16m og med god dykketid. Når vi gikk i vannet fikk vi mwed oss coconøttskall til å mate fiskene med. WOW, i alle farger og størrelser kom de i horder. Capricorn fisker som jeg aldri har sett før stanget borti meg mens de spiste. Papegøyefisker mm tok godt for seg. Videre bar det ned i dypet for 57min. Flere Eaglerays, Tunfisk, Lionfisk, Morene, koraller som skiftet farge når du tok på de (ghostcorals) +++. Under dekomp (stopp under oppstigning) tok lederen av seg utstyret inkl. luftventil. Vi andre så mer enn undrende på dette, for tiden gikk. Etter lang tid brøt han overflaten for så å bykse ned i dypet igjen, vi andre fulgte forsiktig etter. Det neste han gjorde var å vifte med håndleddet, da forstod jeg at det var hval i nærheten, noe vi også hørte godt. Det ble ingen å se, men han hadde sett hvalen slå med halen da han var i overflaten. Tilbake med traktoren og mange nye dykkehistorier. Til opplysning fikk vi vite at dersom vi ville drikke billig og få med oss litt lokal humor og sang, da skulle vi gå til The Men’s Club også kalt rainforrest. Der har de hjemmebrygg, det koster 40kr. Men da kan du drikke i en uke. Vi får se….
Nå har vi vært borte i 3 uker, men det føles som et år.
Da vi passerte The Men’s Cub var den i ferd med å stenge. Det var 2 grunner til at den stengte tidlig, for få folk eller alle var for fulle. Vi hadde tenkt oss innom, men var på vei til en lokal restaurant inne i skogen. På returen reiste vi med ‘samme taxi’ og sjåføren, en dame var meget pratsom. Ingen av damene på øyen fikk stige inn i club’en, noe som tydeligvis laget røre. Som liten hadde hun vært med faren og laget brygget som blir drukket. Hun fortalte om kunsten å lage rum og andre godsaker.
Men det var visst andre øyer som kunne dette bedre. Det er rart når de snakker om Rarotonga (hovedøyen), den er minst like farlig som New York, for her på Aitutaki er alt så rolig. Tror neppe de hadde overlevd en uke i Bergen. Stress, kulde, regn mm. Her er 24 grader for kalt og 30 alt for varmt, sjøtemperaturen er identisk.
Rarotonga
Først en liten avslutning fra Aitutaki. Ville avslutte med en kanotur til revkanten for å snorkle. Da jeg var 50 meter fra kanten slo en hval med halen like utenfor kanten. I dag har vi sett utrolig mange hval, selv 20 m utenfor rullebanen. Over til snorklingen, den ble kort. Jumpet uti og fikk øye på en fisk under en korall på 1,5m dyp. Dykket ned for å se bedre. Det var hakket før jeg var Jesus. Hadde jeg kunne løpt på vannet, hadde jeg gjort det. Fisken var en diger moreneål. Litt skremmende var det også før vi gikk på flyet til Rarotonga. Begge flygerne og flyvertinnen stod og pekte på lekkasjer på vinge og hjuloppheng. Vi kom avgårde noe forsinket og med mye turbulens under turen.
Zoom inn i Google Map – vi bodde nede til høyre
Aitutaki var en virkelig avsidesliggende perle. De fikk kun inn varer 1 gang i måneden med båt. Dertil kostet det meste, men de ordnet seg på egne måter. Slik som alle hønene og hanene, trengte du en, tok du den. De gikk jo løs, selv på den minste ø.
Pacific Mini Games 2009 pågår her på Rarotonga nå. Det er en kopi av OL, med innmarsj fra alle deltagere mm. Konkurransene er noe anderledes med krigsdans, kano, tennis, boksing, lawn balls osv.
Ser litt på Rarotonga tv som er eneste alternativ. Det blir med litt humor, for TV Bergen for 20år siden var mer proff 🙂 Stedet vi er nå: Pacific Resort Rarotonga tok pusten fra oss, trodde nedturen hadde startet, men der tok vi feil, en ny opptur. Helt nytt og det flotteste vi har sett. Botanisk hage i Bergen x 100 blir å underdrive, man ser sjelden mer en 10 meter for bare planter og blomster. Boenhetene er integrert i en park så tett som den villeste jungel
Zoom inn og ut i kartet! 🙂 Skift til «Sat»
Friske blomster.
Bare på toalettet var det plassert blomster 4 steder. Over alt blir det lagt ut friske blomster hver dag.
Rarotonga har noen regler som får enkelte til å tenne. For eks. bare 16 kg bagasje på fly herfra internt mellom øyene (alle kommer med 20) og det at du må ta scootersrtifikat for å få leie. Tar sikkert bare 5 min, men koster det samme som en dagsleie. Jeg kan altså ikke kjøre med mitt sertfikat her, men tar jeg sertfikat her på noen minutter kan jeg også kjøre bil i utlandet med det .(populært for en del ungdommer). Her er også egen avreiseskatt.
Øyen er helt rund og bussene kjører med eller mot klokken. Noen hadde opplevd at sjåførene kastet mynt for å avgjøre retningen. Den dagen kastet begge samme side på mynten.
Aitutaki er litt mer layback og uten disse reglene. Der hadde de nok trengt noen regler, spesielt for transport. Lasteplan fulle av folk, aldri hjelm mm.
Ja nå har vi kjørt både med clockwise og anticlockwise bussene, noen gamle busser som fortsatt er full i kinesiske tegn. Hovedstaden var ihvertfall 500 meter lang og jeg regner med det var presidenten vi fikk se i en sort merce med flagg. Å ha skjorten på, er for varmt, men her går servitørene i fleece. 3 måneder til jul i dag, eller for å si som her: 3 måneder til sommerferie. Den varer til ut i mars for skolene.
Middagen var bestilt på stedets topp restaurant, men vi oppdaget fort at det minnet mer om barnegebursdag på Mac Donalds (mye
skrikende unger). Vi avbestillte og gikk for noe bedre. Det endte med en Takeaway borte i gaten. De hadde ikke øl, men kelneren hev seg på scooteren til nærmeste butikk og returnerte med 4stk. Vi la merke til at han tidvis også løp over gaten mellom bilene i mørket. På spørsmål om hvorfor, svarte han at det vokste chilli i krattet på andre siden. Og sterkt ble det, noe Mongolskt.
Tenk deg Austevoll med øyene som Cook Islands. Str. er noelunde lik, men fordelingen må spres utover hele Skandinavia for så å plasseres midt i Stillehavet. Det er nemlig det vi snakker om i str. Når de nå har OL for alle småstatene blir det som et familietreff fra hele Stillehavet. Her finner du alle de land du ikke husker/lærte fra geografitimene, har du hørt om Nuie? Tenk deg at dette er land som ikke når kravene eller kan stille med så mange deltagere i et ordinært OL.
Møtte en tysk dykkeinstruktør ved bassenget i dag. Hun foretrakk Cook Islands fremfor noe annet sted i Stillehavet, grunnet roen, vennligheten og ikke stadig mas om penger. Vi er invitert til å snorkle/dykke på øyens beste sted i morgen.
Nå har de trommet og blåst i skjell til happy hour, så nå må vi gå. Linda skal vise seg i sin nye sarong med blomst bak øret.
Festkveld med mat bakt i bakken innpakket i bananblad. Tradisjonell krigsdans oppfulgt av firedance. Komisk var det når kelneren fortalte at vi skulle sitte sammen med 2 norske. Det ble 2 nederlendere og 2 tyskere, men kelneren regnet vel med at Europa er ett land. Nederlenderne hadde ventet en halvtime over avtalt tid og ga utrykk for irritasjon til sjåføren. Svaret kom rask
og var som så: dersom de ikke likte Cook Islands tid, var det bare å reise hjem. Alt er noe sirup som sakt.
Nå kryper det en firfisle på veggen i stuen og fruen er lettere …… vi skal snart legge oss. Firfirsler spiser moskitos så den er velkommen.
Clockwise eller Anti Clockwise.
I dag har vi fått nok av begge. Fanden er bare første ordet.
På den varmeste dagen helt uten vind kom ikke bussen før en time etter skjema (og da er det lagt til mye i utgangspunktet). Begge kjørte Anti clockwise når vi skulle clockwise. Så skjer fanden meg det samme når vi skal i retur *#%&»@!!!! etter tilsammen 3 timer venting strakk jeg ut fingeren og bil nr. 2 stoppet :-).
Hensikten med turen i dag var snorkling/dykking og heldigvis oppveide dette all ventingen med god margin. Som å dykke i et oppdrett full av malte fisk, malt av blomster Finn.
Sitter på stranden i skumringen, stille vann, tropevarme og ser nye bål blir tent rundt på strenderne.
Nå venter vi på flyet til L.A, da skulle vi være på veien i California i morgen.
Sjekk:
