Å FOR EN VÅRDAG I SEPTEMBER!
Dagen startet med «FUCK», først de som bare liker å se på bilder – det blir mye tekst i dag og mange bilder. Hvorfor «FUCK», til de som lurer på det: ta frem sertifikatet. Se på den lille teksten i bunnen på side to. Vet ikke om det er noe som heter damesertifikat, men på det andre medbrakte så er det på siden på side 2. I dette landet (New Zealand) holder det ikke med et internasjonalt sertifikat. Mitt sertifikat måtte sendes til translatørbyrå for å oversette de to linjene og det til en pris av 49$ + 1$ for å bruke bank-kortet $&$%#»()?Æ*?##. Det ble ikke betalt for to med tanke på kopilot. Neste F er for Toyota Yaris, savner Kiaén fra Australia. Yarisen var uberørt før jeg satte meg bak rattet – splitta NY! – håper den overlever uken.
Bruker ikke tid på den kommentaren. – On the road again. Kor e damen, vi kunne glemme løsningen med GPS kart i displayet på Yarisen, men at damen var død, det var litt verre. 6 mil senere med ymse kombinasjoner vekket vi henne til live og antall feilkjøringer ble redusert til det akseptable.
Hva ser man så på veien en vårdag i NZ, først mengder med kyr og da snakker man om flokker på over hundre som står tett, og flokkene kommer tett. Ingen sauer (nesten)
Så kommer rododendronbusker i full blomst + påskeliljer. Første sjokket var hekker på 10 – 20 meter høyde på 100 – 200 meter. Hva kunne det være, jo le for vinrankene.
Det må være mange brannbiler her, for hvordan ellers klippe alle disse hekkene?
Man kjører forbi mye rart på veiene, i dag var det en campingbil med en 4W bil, hektet på som tilhenger – mye blårøyk der. I Australia var overgangsfeltene merket som to mannebein i «trav» og de snakker vi om to bein. Her er det bare en orange sirkel eller kule. Landskapet er veldig variert i NZ og lett å kjøre i (mye å se på).
Vi ankommer Karangahake, noe som skal vise seg å være Aurlandsdalen på steroider.
Her var fossestryk, elv, broer, tunneler, stier, bratt, skog osv…… FANTASTISK.
Vi gikk i to timer, men bare bilder kan fortelle – se også i arkiv.
Fra Karangahake dro vi til «tipset» til sykkelreparatøren hos XXL, han er der i fra:
Tauranga. Men det var et fjell (topp) som lokket. En skikkelig kremtop, ikke fordi det er kremen av alle topper, men enkelt sagt: den ser ut som en «kremtop» og det helt ut mot havet. Det var verdt turen, der vi gikk i blandt vår-lam og kveldssol. På toppen møtte vi en større gruppe maorieér (dette er urinnvånere i NZ). Jeg kunne tatt mange for å være negre, men det blir veldig feil, de er alt fra veldig mørke til nesten helt lyse. Dette er et folkeslag NZ setter pris på og de utgjør en stor del av befolkningen og er veldig hyggelige. En rolig tur til toppen og en meget spenstig «Indiana Jones» vei ned igjen. Dette var forøvrig byens «STOLTZEN». Ikke få tok denne turen i en vakker solnedgang, omtrent samtidig som dere stod opp i dag.
Et «FUCK» kan også bli positivt.
Dagens andre «fuck» kom da byen vi skulle overnatte i : Tauranga, hadde skole turnering – eller noe slikt. Alt var oppbokket i mils omkrets. Ingenting å sove i.
Vi ble sendt 40 min. unna og hva fikk vi der, et ubeskrivelig motel som vi var første gjester på. Med TV i stue, TV på soverom, kjøkken, «OG slåbrokker», boblebad osv…..
Vi har forresten bare sett på TV en gang.
Så kommer dagen plukk:
I Blue Mountains, der vi var i Australia – hvor det var kaldt og det snør kanskje en gang annet hvert år og da skal alle fra Sydney: oppleve snø.
De kommer i horder og har selvsagt ikke utstyret bilen trenger og da skjer det som må skje: fullstendig kaos. Veiene blir heller ikke saltet eller brøytet.
Hvordan ble bilturen til og hvorfor… dro vi der og der.
Først starter vi med eks. TripAdvisor og ber om attraksjoner i området/landet. Merker av alle disse i Google maps og en «sti» kommer frem. Der det er flest merker, legges ruten, så finsorterer vi og setter stjerne på de som skal besøkes – enkelt.
Oppfordring: se i billedmappen/arkivet – nå går vi i boblebadet, godnatt.
Skal sove søtt med tanke på morgendagen: Hobittown og flytur til vulkanene ! Zzz NZ