Ikke noe å skrive om – trodde jeg om dagen i dag
Og hva skjer da? Unntakstilstand, mormor i full narkokontroll og USA på sitt typiske. Får igjen begynne med begynnelsen som var presis kl 00.00. Da satte vi oss i en «pirat»taxi som hotellet hadde ordnet siden alle taxier var i streik. Vi hadde lagt til 1.5 time ekstra til flyplassen, totalt 4.4 timer før avgang. Informasjonen om unntakstilstand hadde ikke nådd oss, og det var kanskje bra. Merkelig nok kjørte vi direkte og på kortere tid til flyplassen. Ingen mennesker i gatene, men flere politi «busser» og kanskje 20 militære lastebiler med personell møtte oss på veien. Plutselig smalt det: og et forferdelig bråk kom fra bilens bakre del. Nå er det over tenkte jeg. Vi hadde kjørt over en veisperring av brente dekk mm og heldigvis var feilen en skavank på bilen som lett lot seg fikse. Det var flere tydelige spor etter gårsdagen.
Vi kom til flyplassen i god tid men bakerst i køen. Mange fly var kansellert og det betød ombokkinger og fulle fly. Det lå mennesker og sov over alt, skulle tro det var brutt ut krig og alle ville rømme. Fikk da opp på telefonen: NRK – unntakstilstand i Equador. (F) det er jo der vi er!Innsjekkingen gikk greit, men vi kunne ikke sitte sammen selv om hun prøvde på nytt. Resultatet var at på første flygning var det to ledige seter fremfor en av oss og på neste tur satt jeg alene ved vinduet – ledig ved siden av meg. En bagatell, for her begynte ting å skje. Vi gikk i hver vår sikkerhetskontroll – side om side, men den Ingegerd gikk i var mere avansert med full boddy scanning. Da hun var ferdig der tok de frem «svab»test uten å bruke den, men ba om passet på nytt. Merkelig men vi gikk no videre til avgangshallen og ventet. Ingegerd mente da at navnet hennes var ropt opp, noe jeg ikke var så sikker på. Som den hun er, gikk hun og spurte om det stemte. Resultatet ble at hun og to andre «jenter» måtte bli med i «Kjelleren». Tiden gikk og jeg ble nervøs for å bli sittende i unntakstilstand uten fly. Reiste meg, etter det jeg følte som en lengre stund, og begynte å småhisse meg for å få frem noen svar: alt går bra sa de. Nå hadde jeg fått nok tid til å gruble og det gjør ikke ting bedre. Til slutt kom hun, etter å ha vært i full narkosjekk med all bagasje. Hun var mildt sagt skjelven med tanke på at noen kunne ha puttet ……
Glemte å fortelle at vi var innom passkontrollen også, som normalt.
Den inneholdt alt man kan forvente ved besøk i USA. Hvorfor, hvor lenge, når går fly videre, hvor skal dere bo – en haug med spørsmål hvor vi må dokumentere billetter videre og hotellbekreftelse. Var det noen som sa dette ligner på Kina? – ikke visste vi at dette bare var begynnelsen!
Passkontrollen i USA så ut til å gå som en lek, men den gang ei. Først kø til masse automater som var selvbetjente. Alle kjente spørsmål, skanning av pass, bilde, fingeravtrykk osv. Det viste seg at dette bare var oppvarming. Papiret vi fikk ut av maskinen ble kastet av passkontrollør – ikke brukbart. Ny runde med alt på nytt etter en lang og fortvilende kø. Den hadde ingen struktur og vi havnet bakerst hver gang. Vi brukte rundt en time på dette prosjektet og USA er vinneren av total inkompetanse og likegyldighet i kundebehandling: 10 points!
Får ta med en annen bunnplassering: Copa Airlines
Elendig å ikke kunne sette oss sammen tross ledige seter.
Dårligste ombordstigning etter, platinium, gull, sølv, best i verden, gruppe 2 – 3 – 4 – 5 – 6
Ingen info om Ingegerd som bare var tatt av gårde…
Dårlig og ufullstendig sikkerhet om bord, ref vinduer etc.
Maten klart under alle andre selskaper.
Jeg hadde fått vindussete til Miami og det var imponerende å se Everglades og sumpene. Et gedigent område, mye større en jeg hadde drømt om.
Endelig i Miami Beach og tur på stipa, for dette var virkelig «stripa».Gedigne biler som man kunne kjørt de fleste norske biler inn i. Og bak rattet på alt som var kult og stort satt det en neger (korekturleser sier jeg ikke kan skrive eller si det (neger)- men jeg er vokst opp med det, basta).
Jeg har fortalt om at jeg var forberedt, trodde jeg, på hullet i lommen i USA.
Det hullet er hva som står på regningen og ikke det som står på menyen. Kan bare kalle de 2x + mva + ….
Vi fikk regning etter en lunsj i form av en kassalapp, men på den var det påført ekstra poster for hånd. Først var det:
Det det kostet i følge meny
+ Tips 11%
+ MVA
+ Byskatt
Så kom det skrevet for hånd:
Alt 1 – 15% ekstra tips
Alt 2 – 18% ekstra tips
Vi ble oppfordret til å følge alternativene men de godtok at vi «bare» betalte 11% tips som allerede lå i regnignen. (F). Tro hva vi gjorde.
Som et tillegg kan det sies at denne enkle lunsjen trolig var vårt dyreste måltid på turen.
Om denne prisen var dyr, må dere se på bildet under WOW – WOW
Ca 3600 kr. For å leie en strandstol en dag – noen bedre. Jeg spurte om det var riktig og det var det.
Må være litt positiv også. Vi har 30 grader, maten var god. Spennende del av byen for Art Deco stil i pastellfarger og vi fant kanskje byens eneste kolonial etter grundig leting.
Små observersjoner:
Bilene her i byen har ikke skilt fremme.
Stranden her er nesten uten toaletter, noen finnes «inne» i byen.
På «stripen» var det negre som tok styringen med gullkjeder og dyre biler. Også på restaurantene var de i flertall.
