Steinansikt – bokstavelig talt!
Bergen har Trollhaugen, Egypt – pyramidene osv… Endelig kunne vi sette oss i en Taxi for dagstur til steinansiktene mm. Taxi høres fint ut og det er det jo normalt, spesielt for å slippe å sitte på buss. Sannheten er at prisforskjellen var liten og bakdelen akseptabel. Det er jo alltid en bakdel, så også her. Bilen (taxien) lignet mest på min første bil om den hadde blitt satt i drift etter 40 år og det etter å ha stått langs en støvete landevei med åpne vinduer.
Bakdel 2, vi måtte kjøre med «tause Birgitte» – han kunne spansk og vi engelsk, og det uten unntak. Da blir det stille. Fordel 1: vi slapp selfitryner, fordel 2: lite mas på 4 språk, fordel 3: ingen kø. Ble vi imponert, gjett om – han tok oss med til ALLE steder og vi kunne vandre hvor lenge vi ville. Ene stedet vandret vi i nesten 1,5 time, mens han «sov» i bilen. Alt vi ville vite stod jo på plakater på hvert sted. Først til en gedigen vulkan/krater men gammel bosetning på toppen av krateret: religiøst og kulturelt senter. Den imponerende «Storyen» her var: kampen mellom ledere, på våren (i gammel tid).
Da klatret de ned 300 meter klippevegg på utsiden av krateret til sjøen for å svømme 1,4 km til en klippe. Klatre opp og hente det første Sørterneegget og bringe det i retur (helt). Den seirende hadde tittelen til neste vår/egg.
Mange steder, bosetninger mm før vi kom til de klassiske hodene i fjellsiden. Imponerende, størrelse, utførelse, antall og få turister. Dette likte vi. Påskeøya i et friskt pust. En avstikker til baksiden, som var et nytt krater, ga oss en solid overraskelse. Vi forventet et krater, men ikke en dal som var grønn i dette tørre landskapet med det vi først trodde var en sjø i senter. Det viste seg å være mørkegrønt gress. Her var også trær med friske store røde blomster.
På veien videre forstod «Birgitte» ordet: STOP! Og så han gjorde. Jeg måtte bare ut og filme/fotografere alle villhestene. Veldig vakkert og veldig mange, – mange steder.
Det er ikonisk å vandre rundt den store/lange rekken av statuer på stranden. Størrelsen, variasjonene og kraften er både til å ta og føle på, selv om det er strengt forbudt å ta de på nesen. Det sier alle skilt, men jeg mistenker det gjelder hele hodet/kroppen. På neste stopp oppstår den lille krise: jeg har mistet polaroid-filteret til kameraet på ett av de to siste stoppene. En ting er sikkert: det er enklere å finne det igjen enn å forklare «Birgitte» hva som har hendt. Da er forsøket tapt før start.
En innskytelse: på rommet senere letet jeg etter noe annet og fant da et filter jeg hadde tatt med i reserve. Knall med tanke på GALAPAGOS.
Vi hadde flere fine stopp og mistet oversikten over hvor mange. En fellesnevner er få turister og få «selfitry…). Sjåføren fikk ekstra betalt, men det forstod ikke han (kanskje senere på kvelden). Han var forresten på linje med bilen i klesveien, men hyggelig og veldig tålmodig.
I resepsjonen ble vi oppfordret til å delta på kulturell aften. Den beit vi på og dermed førte vi oss inn i en «tidsklemme» Ikke visste vi hva det var da. Kortversjonen: skal vi ta en is: ja – og se på bølger/surfere. Vi skal ha med oss en ny solnedgang: ja. Vi må ha middag før kulturell aften: ja.
Resultat: 30 min til solnedgang i det vi bestiller middag. 10 min til å lage, 10 min til å spise 10 min til å gå til statuer/solnedgang. Utrolig, maten stod å bordet etter 10 min. Nå var det vår tur. Prøv å spise en 250gr biff med tilbehør og øl på 10 min. Det gikk (nesten), før løping til statuer. JIPPI, bare synd solen sviktet (ikke helt).
Neste øvelse: Finn stedet for kulturell aften. Dårlig forklart, dårlig tegnet på et kart. Ny kortversjon: vi havnet på et barnehjem hvor noen syntes synd på oss og kjørte oss til riktig sted. Den kulturelle aftenen var jeg redd var en turist «Rip Off», men det opplevdes ikke slikt. Det var en heftig og intens time med musikk og dans knyttet til øyen og tradisjoner.
Noen hakk mer intens enn «leikarring».
På veien hjem var vi enige at selv med 1,5 dag på Påskeøya, var vi i box.
En liten intern diskusjon om vi nå kunne fortsatt i 3 måneder til: ja, men begge er enige om at det er så mye å fordøye at vi må la ting synke. Vi vet ikke lengre hvilken dag det er eller dato for den saks skyld. Hva vi gjorde i forrige uke er som som for en måned siden, eller to.
Over på litt info:
Personlig tror jeg: 1/4 driver taxi her. 80% av taxiene burde vært avskiltet. Antall høner og haner er på vei til å overstige befolkningen.
Her er det spansk og atter spansk som gjelder. Vi gikk fra en restaurant da de ikke hadde meny på engelsk eller kunne ett ord på engelsk. Kjekt å vite hva vi spiser.
Her er det kontanter som gjelder, betal gjerne med US $, ellers er det pesos. Det finnes ikke bosskorger, men skilt som ber deg ta bosset med hjem og det selv utenfor butikker som selger is/brus osv.
Folk rir i gaten på hester uten sadel. Tipper mange har villhester de har eller vil prøve å temme.
Det er et rikt utvalg av spisesteder i sentrum som har åpent frem til kl 23. Menyen er også rikere enn på Moorea og Bora Bora, hvor de også stengte tidlig på få restauranter. Sentrum er vel hele byen, og også 95% av bebyggelsen på øyen. Det finnes ingen hus sør på øyen (ca 80% av øyen – egen antakelse).
Store deler av veiene er så dårlige at det lønner seg å kjøre i «grøften».
Bilparken er delt i to: de som bærer preg av dette og de som kun er i sentrum. Forøvrig er alle støvete.
Vi har kjørt gjennom flere Eukaluptus- skoger som lukter deilig.
Alt dette er nord på øyen – så noen palmer i sør.
Om folk ikke kan engelsk, er de alltid veldig hjelpsomme, om så fingerspråket må til.
I sentrum er det en liten «fiskehavn» med ca 10 – 14 små båter, alle med Yamaha påhengs. Disse ligger bak en liten molo som er den eneste vi så.
Frokosten på hotellet er fullt på høyde med hva du kan ønske, også med kaffe «dessert» og annet snooop