En melding til alle som vil til paradiset/himmelen:
Nå har vi kommer der og kanskje vi ikke skal streve slik med å komme til paradiset, kanskje er alternativet ikke så ille. En ting er sikkert her i paradiset – det er steindyrt. Vi regnet med at det skal litt til for å komme her, men til alle dere som vil til «himmelen»: hvorfor må det koste kr 210.- for å låne/bytte et badehåndkle?
Towel (håndkle på innaskjærs) Charged 2 500 XPF (kr. 210.- på norsk)
Nå skal jeg ikke være så negativ for vannet er klart og vakkert, temperaturen i luft og vann kan vi godt leve med. De fleste her i himmelen oppfatter jeg, er mellom 30 og 40 år. I tillegg har vi returrett til det gamle.
Maten er utmerket og jeg fikk opplyst at 5 dager regnes som et langtidsopphold. Vi har valg 3 dager og reiser uten at noen med navn Peter kaster oss ut.
Klar for landing i Paradiset.
Er vi først kommet her, så er det mye å se frem til. Morgendagen starter med to friske dykk, et på utsiden og et på innsiden – henviser da til revet rundt øyen. Alle drømmer vel om en sykkeltur i paradiset, så det er ordnet. Senere blir det både 4W drive og båttur.
Ved ankomst i dag var det litt skyet og ikke drømme «bildet», men slik er det i tropene. Været skifter på minuttet, kommer det en skvett er det heldigvis ikke kaldt og det kan regne «på andre siden av gaten» uten at det treffer deg. Slik var det under seilturen i går, vi var sikker på en veldig våt tur ut fra synet bak oss. Det skiftet og ble bare helt optimalt, slik er det bare…. Om det har vært skyet og delvis skyet i dag med sol, så har det vert knall varmt.
På plass for nye tre dager.
Vi forspiste oss over en lunsj og har utsatt 60 års-middagen til i morgen.
Ikke noe gale med det for vi holder jo på i nesten 6 uker.
Endelig kom det i dag, det måtte jo bare komme i paradiset. Vi fikk ikke bare en, men to blomsterkranser rundt halsen. Må si jeg ble litt overrasket da den første kom. Vi ble møtt på flyplassen av den som skulle bringe oss til hotellet og som kjent ligger flyplassen på en egen øy og eneste alternativ blir da båt. På forhånd hadde jeg lest at det skulle være en privat båt, med servering av vann, forfriskende håndklær og musikk etter eget valg. Den biter jeg ikke på tenkte jeg, men måtte sluke den rått i dag. Der stod han med blomsterkranser, egen båt til bare oss og en halvtimes tur rundt øyen til hotellets brygge. Det var en større Bella Flipper med 2 stk. 200hk, nokså ny.
Stilig båttur rundt øyen (Bora Bora)
Så dagens info:
De fleste hus her er dekket enten med bølgeblikktak eller takstein av tre. Det originale språket her består av bare 12 – 13 bokstaver som «synges». Forskjellen er stor til eks. Hawaii og andre øygrupper, hvor det legges mere trykk på ordene.
De har en hilsen her som gjelder til alle døgnets tider: Ia orana (ién høres ut som j). Jeg sliter med å huske den og har laget egen huskeregel: Joe er rana! Joerana – syngende.
PS himmelen er fylt med sukkermaur, de har allerede ranet hele halvkilos posen med M-sjokolade, den gikk i «dass», det finnes også her.
Alle husholdninger har hund, har ikke sett en eneste katt her.
Takk for alle hilsener, nå gjelder det bare å følge opp: send penger, det er det vi trenger for å slippe all oppvasken.
Holder meg stam og sprek på dagen.